Brølene på Haugalandet i Rogaland om høsten kan få det til å gå kaldt nedover ryggen til noen og hver. Bukkene har det travelt. I løpet av to måneder skal de posisjonere seg, samle seg harem og sette andre bukker på plass.
Og så skal de parre seg med så mange av kollene som mulig. Spillet er langt mer infløkt og sammensatt enn de fleste aner.
Blodig alvor
Det er et drama uten sidestykke når hjorten samles for å parre seg. Naturfotografen Ole Jakob Vorraa har fulgt dette dramaet gjennom to hektiske høstmåneder i en avsidesliggende dal i grensetraktene mellom Rogaland og Hordaland.
I programmet ”Brunst, brøl og blodig alvor” blir vi kjent med nye sider av hjorten.
Det er ofte fokus på de store konfrontasjonene mellom bukkene når vi hører om paringsspillet til hjorten, men samspillet mellom disse dyrene er langt mer avansert og fintstemt enn som så, og de har mye mer å spille på en bare rå styrke, forteller Vorraa.
Hjorteprat
Han er kjent som naturfotograf og forfatter. Ole Jakob Vorraa har tidligere gitt ut boken ”Langs hjortetråkk”.
Helt siden han var guttunge og fikk lov til å løpe alene i marken, har han prøvd å komme nær hjorten for å forstå hvordan den lever og har det. Dessuten er han en mesterlig hjorteimitator.
- Til å begynne med hørte jeg hjorten brøle, men klarte ikke å skille brølene fra hverandre. Etter hvert gikk det opp for meg at hjorten har mange forskjellige typer brøl med forskjellig meningsinnhold, forteller naturfotografen.
Måler styrke
- Det er fascinerende når man kommer nær nok til å lytte. Når kollene er klare til paring gir de beskjed med en lys og klynkende stemme. Når bukkene vil be en inntrenger ha seg unna, gir de beskjed med flere tett påfølgende, korte brøl. Hvis en kolle vil gi beskjed til kalven sin om hvor hun er, kommer hun vanligvis bare med et lite kort bjeff.
Bukkenes brøling er en måte å vise seg fram på og fortelle om styrke og gode gener. Det er også et signal til kollene om at det er på tide å gjøre seg klar til paring.
Etter mange års på fotojakt etter hjort har Ole Jakob Vorraa lært seg å etterligne hjorten, og er blitt en så dyktig imitator at han kan lokke selv de største og mest forsiktige bukkene ut av skogen. Det får vi se eksempler på i Ut i naturen.
- Pigg av
- Jeg har aldri møtt noen som evner å lese hjortens atferd bedre enn Ole Jakob Vorraa. Han vet hvordan disse dyrene tenker og beveger seg under forskjellige betingelser, det gir ham en stor fordel når han skal filme hjorten, sier programskaper i NRK, Svein Haaland.
- En av de første gangene jeg var sammen med Ole Jakob Vorraa for å fotografere hjort i forbindelse med et annet TV-program, måtte vi avslutte filmingen mens hjorten ennå var i området. Jeg ville reise meg og gå, men fikk streng beskjed om å holde meg rolig.
Ole Jakob ville ikke at hjorten skulle se at vi dukket fram fra kamuflasjen. Derfor imiterte han hjortens ”pigg av”-melding.
- De to bukkene som han tidligere hadde lokket til seg med hjortebrøl-imitasjon tok meldingen med det samme, og vi kunne krype usett ut av kamuflasjen, sier Haaland.
Brunstige i 20 timer
Programmet ”Brunst, brøl og blodig alvor” innleder en ny sesong med ”Ut i naturen”.
I årets første program får vi følge hjorten gjennom to hektiske måneder, fra dyrene trekker inn i fjelldalen, til det hele topper seg i siste del av oktober.
Det er mye som skal klaffe når kollene er bare brunstige i 20 timer. Da må bukkene være i posisjon.
