Etter en ganske kort stund føles et intenst blikk ganske ubehagelig. Det naturlige er at blikk mellom ukjente utveksles kort og flyktig.
Ubehaget kan være dypt forankret i naturen, for i naturen er et stirrende blikk svært virkningsfullt i mange sammenhenger.
Når uglefjes-sommerfuglen slår ut vingene, blir den plutselig forvandlet til et ugleansikt. Øyeflekkene er perfekt utformet til minste detalj, med en glinsende hvit «refleks» i den mørke «pupillen». Det skarpe ugleblikket betyr fare for mange av sommerfuglens naturlige fiender.
Foto: Arild Hagen / NRKEt stirrende blikk kan få mange dyr til å vike unna. Sommerfugler har ofte flekker som ser ut som øyne på vingene, og slike øyeflekker kan gi et effektivt forsvar. Når de slår ut vingene, viser de plutselig et stirrende blikk. Det kan få en angriper til å nøle slik at sommerfuglen unnslipper.
Skremt av uglefjes
Øyeflekker hos sommerfugler finnes i mange varianter, og i noen tilfeller er de utformet som perfekte kopier av øynene til dyr som jakter på sommerfuglenes fiender.
I tropisk Amerika finnes noen store sommerfugler med øyeflekker som til forveksling minner om ugleøyne. Når de slår ut vingene, kommer et skremmende uglefjes plutselig til syne. Det får de fleste av sommerfuglens naturlige fiender til å rømme unna.
Se, jeg er farlig!
Noen driver bløffen for å overleve til det ekstreme. Denne tropiske frosken spiller død, som et siste forsvarstrekk. Skuespillet kan fungere fordi mange bytteetere unngår åtsler og spiser bare selvfanget, levende bytte.
Foto: Arild Hagen / NRKMange insekter er beskyttet ved at de ligner andre dyr som er farligere enn dem selv. Denne formen for beskyttelseslikhet er utbredt i naturen og kalles mimicry.
Flere arter i vår egen natur har fått utviklet former og farger som gjør at de minner mye om stikkveps, som mange insektetende dyr unngår å spise.
Ute på blomsterenga kan de harmløse blomsterfluene opptre åpent og lett synlig for fienden. De er effektivt beskyttet fordi de opptrer i vepsedrakt, med gule tverrstriper på kroppen.
Den perfekte vepsedrakt
Mange insekter har fått utviklet former og farger som gjør dem svært lik dyr som er farligere enn dem selv. Stor ospeglassvinge minner mye om stikkveps med sine gule tverrstriper på mørk bunn. I motsetning til hva som er vanlig hos sommerfugler, er vingene smale og gjennomsiktige, som hos stikkvepsen. De fleste insektetere unngår å spise stikkveps, og dermed får sommerfuglen effektiv beskyttelse.
Foto: Arild HagenEn bille, som også gjerne oppsøker blomster, har fått navnet vepsebukk. Den har det samme avskrekkende mønsteret av skarpt gule tverrstriper mot mørk bunn.
Men det aller beste eksemplet på å bløffe seg fram som stikkveps i vår natur er en sommerfugl, stor ospeglassvinge. Den overbevisende vepsedrakten er livsviktig for den ellers forsvarsløse sommerfuglen.
Forkledd som humler og maur
Mens noen minner om veps, kan andre være forkledd som humler.
Selv om humler er godlynte insekter, kan de gi fra seg smertefulle stikk. Det lærer nok insektetende fugler ganske raskt.
Ikke bare insekter opptrer med falske øyne. Denne froskearter, som lever i sumpområder i Sør-Amerika, setter rumpa i været og viser sine store øyeflekker. En angriper som prøver seg med et bitt, får en ubehagelig overraskelse. I øyeflekkene er det nemlig også giftkjertler. Og dermed kan frosken overleve, kanskje med et sår i rumpa.
Foto: Arild Hagen / NRKI vår egen natur er humlebille, humlesvermer og humleflue eksempler på ubeslektede insekter som får beskyttelse ved å opptre i humledrakt.
Andre igjen minner om maur, som heller ikke er til å spøke med. Et velkjent eksempel er maurbillen, en av barkbillenes viktigste naturlige fiender.
Naturen er full av bløffmakere og forkledningskunstnere.
- Naturens former (5:6): Bløff og forkledning
- NRK1 søndag 6. januar kl. 20:15
