Hopp til innhold

Advarer mot «digital bevegelsessyke»

– Problemet eksisterte ikke før, men er veldig vanlig i dag, sier norsk overlege.

Bruk av smarttelefon

I New York Times blir Digital Motion Sickness omtalt som en «naturlig reaksjon på unaturlige omgivelser».

Foto: NRK

– Å bruke mye tid foran en TV med HD-oppløsning eller å scrolle ivrig på en mobil kan påvirke balansen og gjøre at man i større grad risikerer å snuble eller falle, sier forsker Kay Stanney til New York Times.

Flere forskere mener at digital bevelgelsessyke kan føre til plager som stress, mageproblemer, lett hodepine, svimmelhet eller kvalme.

Bevegelsessyke er bedre kjent som bilsyke og sjøsyke. Kroppen føler bevegelser, men ser dem ikke. Enkelt forklart handler digital bevegelsessyke om det motsatte: Man ser bevegelser, men kroppen føler dem ikke. Kontrasten er det som setter oss ut i begge tilfeller.

– Vi er mer avhengig av synet

– Mange pasienter forteller oss at de blir uvel av å være på kino, se på TV eller jobbe foran en dataskjerm. Noen blir så dårlige at det utløser migreneanfall som setter dem ut i dagevis, forteller Frederik Goplen, overlege ved Balanselaboratoriet på Haukeland universitetssykehus.

De fleste kan bli slitne etter mye tid bak en skjerm, men digital bevegelsessyke merkes ofte raskere. Et kjent eksempel er Apples lansering av operativsystem iOS7 i 2013, da meldinger om kvalme og svimmelhet tikket inn.

– Vi omgir oss med stadig flere dataskjermer og bruker synet til mange presisjonsoppgaver. Det er derfor ikke så rart at vi ser en økning i disse problemene, sier Goplen.

Mann bruker smarttelefon

– De som lager teknologien vi omgir oss med bør tenke på at vi har andre sanser enn synet. Trykkfølsomme skjermer er nok kommet for å bli, men noen ganger kan kanskje en gammeldags knapp fungere bedre, slik at synet kan brukes til noe annet, sier Goplen.

Foto: INGER-MARIT KNAP SÆBY / NRK

– Se mindre actionfilmer

Hvis du elsker dataspill, animasjonseffekter og actionfilmer uten å oppleve ubehag, er du antakelig ikke i risikogruppen, mener Goplen.

Overlege Frederik Goplen ved Haukeland universitetssykehus

Frederik Goplen ved Haukeland universitetssykehus.

Foto: Anne Sidsel Herdlevær

– Likevel kan eksempelvis dataspill gi nokså betydelige forbigående koordinasjonsvansker. Nok til at man ikke bør sette seg bak rattet før hjernen har fått tid til å venne seg til den virkelige verden igjen.

– Noen blir positivt stimulert av animasjonseffekter og synes det er gøy, på samme måte som noen liker å kjøre karusell. Andre vil styre unna fordi de blir kvalm og uvel. Dette gjelder særlig de som har migrene eller som lett ble bilsyk som barn. Kvinner er generelt noe mer utsatt enn menn.

Goplen har følgende råd til de som mistenker de har digital bevegelsessyke.

– Begrens tiden man bruker til PC, dataspill og se mindre på actionfilmer. Dette kan ofte fungere bra for de som bare har lette plager som ikke hemmer dem noe særlig i dagliglivet.

I andre tilfeller kan det være nødvendig å gå motsatt vei.

– Det finnes treningsprogrammer for å trene opp hjernens evne til å tolerere synsinntrykk. En forsiktig opptrening kan over tid redusere ubehaget hos de som har store plager til daglig eller som sliter med å fungere i arbeid.

– Som siste utvei kan man dempe symptomene med medikamenter, slik man kan gjøre med reisesyke, avslutter Frederik Goplen.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)