NRKs videoklipp om vagina og mensen ble nylig sensurert av Facebook, og et bilde av mensen skapte oppstandelse på bildedelingstjenesten Instagram. Men det er ikke lenge siden mensen var noe alle snakket veldig åpent om.
– De snakket ustoppelig om den, i hvert fall i skrift, og det mest påfallende er at de oppfatta mensen som en sykdom, forteller lege og historiker Anne Helene Kveim Lie ved Universitetet i Oslo.
Menn «menstruerte» gjennom øret
Fram til 1800-tallet var folk positive til mensen og anså den et helbredelsesmiddel.
– De trodde det var naturens måte å bli kvitt skadelige stoffer, sier hun.
I tillegg trodde de at kvinnekroppen bare var en uferdig versjon av mannskroppen. Derfor var det en holdning at noen menn heller ikke greide å kvitte seg med de «farlige stoffene» uten periodevise blødninger.
– De blødde ikke gjennom skjeden for det har de jo ikke. Det vanligste var blødninger fra øyet, øret eller endetarmen, sier Kveim Lie.
Hun tror noen av blødningene var nesteblod eller hemorroider, men det er dokumentert som regelmessing menstruasjon så legene i dag vet ikke hva det var.
– Det er helt uforståelig for oss, det er det som er så utrolig facinerende. Det viser kanskje at vi ser det vi tror vi kommer til å finne, sier hun.
Legene tjente fett på mensmedisin
Mensen hadde sin medisinske storhetstid utover 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet. For samtidig med at kvinner ble ansett som mentalt syke når de hadde mensen, var det ikke lenger tabu å behandle kvinnens underliv, så damene strømmet til legen for å få slutt på problemet.
– Det er ganske intense greier disse kvinnene lar seg bli utsatt for, sier Kveim Lie.
En av de vanligste behandlingene var å få stukket en sonde inn i livmoren og ligge med den i flere timer hver dag fordi de trodde det ville rette opp livmoren og få slutt på menssmerter.
– Et annet eksempel som vakte ganske mye bestyrtelse var livmormassasje. For utenforstående, og kanskje også for de involverte, minnet dette mistenkelig om en seksualakt.
Det var ingen systematiske målinger som viste om det fungerte eller ikke.
– Det vi vet er at kvinnene stilte opp, og det var en lukrativ business for mange av de privatpraktiserende legene. Så de forsvarte mange av disse teoriene med hud og hår.
Dropp de rare navnene
Nå vet vi at mensen verken er farlig eller unormalt, likevel er det mange som ikke engang greier å si ordet høyt.
Kveim Lie mener det er tide ser på mensen som naturlig, og det første vi kan gjøre er å droppe de rare navnene, som «den røde brigade», «jordbæruka» «besøk av tante Rød», «den månedlige», eller «tingen».
– Jeg syns at man skal kalle det mensen og prate mye og grundig om det.
