– Stress kan være bra for hjernen

Langvarig stress er vanskelig å takle. Dårlig hukommelse og redusert oppmerksomhet kan være tegn på at livet går altfor fort i svingene.

Men hjernen reagerer ikke negativt på alle typer stress og mas. Tvert imot.

– Stress som ikke er for stort eller vedvarende, er sunt for hjernen. I hvert fall når man opplever at "dette takler jeg". Vi skal utsettes for utfordringer som presser oss litt, sier medisinprofessor og hjerneforsker ved Universitetet i Oslo, Svend Davanger, til NRK Ekko.

Også hos barn og ungdom er denne typen konstruktivt stress viktig.

– Det fører til bedre utvikling av hjernen enn om man bare har det bedagelig hele tiden, sier Davanger.

Les også:

• Slik krymper depresjoner hjernen
• No kan du styre droner med hjernen

Aktiv når du hviler

Å gjøre "ingenting", altså når du bare hviler, betyr ikke nødvendigvis at hjernen blir mer passiv. Da blir andre deler av hjernen, det såkalte introspeksjonsnettverket, mer aktive enn ellers.

– Strøtanker om tilsynelatende tilfeldige episoder fra livet vårt er en type mental aktivitet som sannsynligvis er veldig nyttig, forteller Davanger.

Slike dagdrømmer gjør at vi spontant lærer av tidligere erfaringer og opplevelser. Dermed blir vi bedre i stand til å forholde oss til og takle tilsvarende utfordringer senere, sier han.

Dette er altså stress som man forholder seg til i ettertid. Ikke det alvorlige dyptgripende stresset, men småbelastende forhold fra hverdagslivet.

– Det ser ut til at hjernen vår har behov for denne typen "fri summing". Noen prøver å begrense dagdrømmingen, men den er ikke bortkastet. Hjernen tar seg uansett tid til dette, sannsynlig fordi dette er noe den må ha, sier professor Svend Davanger.

• Hør mer i Ekko om hvordan stress påvirker hjernen

Fysiske endringer i hjernen

Alvorlig kronisk stress, det negative stresset, gjør at hjernen endrer seg fysisk. Forskning viser at hjernesenteret for sterke følelser (amygdala) blir større når du utsettes for kraftige mentale påkjenninger. Da blir du mer sårbar for angst, aggresjon og andre vanskelige sinnsstemninger.

Samtidig reduseres størrelsen i to andre deler av hjernen som er viktige for henholdsvis hukommelse og planlegging (hippocampus og prefrontal cortex).

Kronisk negativt stress er med andre ord en utfordring for de delene av hjernen som hjelper oss til å takle sterke vanskelige følelser og gjøre kloke valg i livet.

Alle må regne med å oppleve denne typen stress og belastninger fra tid til annen. Det handler for eksempel om sykdom, dødsfall i familien eller kanskje å miste jobben.

Les også:

• – Trening skaper stress
• – Matte gjør deg mindre stresset

– Variasjon er viktig

At det finnes positivt stress, bekreftes av Are Holen, professor ved Institutt for nevromedisin på NTNU.

– Hjernen bør ikke hvile hele tiden. Akkurat som med muskulaturen er det viktig å veksle mellom perioder der man står på og perioder der man etter beste evne kobler av, sier han til NRK.

– Den stimulansen man trenger, det positive stresset, handler særlig om de små hverdagsutfordringene, men også om konkurranse, rivalisering og selvhevdelse. Dette henter fram nye krefter til å finne bedre løsninger, sier Holen.

• Les også: Vær oppmerksom på stress hos barn