Hopp til innhold

– Sopp tar knekken på flått

For første gang i Norge er det gjort forsøk som tyder på at sopp kan redusere forekomsten av flått. – Et gjennombrudd mot flåttplagen, tror forskere.

Denne flåtten er drept av nyttesoppen Metarhizium brunneum. Nå skal soppen norsk flått til livs.

Denne flåtten er infisert og drept av nyttesoppen Metarhizium brunneum, som finnes overalt i norsk natur. Når flåtten er død, legger soppen seg utenpå flåttkroppen og danner nye soppsporer som kan spre seg videre til andre flått.

Foto: Karin Westrum / Bioforsk

Bioforsk er på god vei til å lykkes med å bekjempe flått ved hjelp av naturlig forekommende soppsporer.

– Forsøkene viser at flått blir uskadeliggjort av sporer fra soppen Metarhizium brunneum, som det finnes mye av i norsk natur. Dette kan bli en av flere måter å bekjempe flått på, sier forskningssjef Ingeborg Klingen hos Bioforsk plantehelse til NRK.

I forskningsprosjektet har fagfolkene blant annet fått bekreftet at flått kan bekjempes ved å sprøyte spesielt utsatte områder med slike soppsporer oppløst i vann.

Eksperimentet er gjennomført i det flåttrike området Tingvoll i Møre og Romsdal, i samarbeid med forskere fra flere land. Resultatet blir presentert på en konferanse i Molde 20. mars.

Les også:

Drepes innenfra

Tid for flått

Flåtten er en blodsugende midd som kan overføre sykdom til mennesker og dyr.

Foto: Renate Krangsaas

Flåtten oppholder seg vanligvis nede på bakken. Der kan den komme i kontakt med nyttesoppen Metarhizium, som finnes i jorda de aller fleste steder i Norge. Hvis det skjer, er flåtten ille ute.

Soppsporer fester seg på småkrypet, trenger seg gjennom huden og inn i blodet. Flåtten drepes innenfra ved at soppen forgifter og ødelegger de indre organene.

– Når flåtten er fylt opp, trekker soppen seg tilbake ut gjennom huden og danner et belegg utenpå den døde flåttkroppen. Der dannes nye sporer som kan spre seg videre til andre flått, forteller Klingen.

Les også:

Miljøfarlig?

Ingeborg Klingen

Soppen er blitt vurdert som ufarlig etter testing for bivirkninger på mennesker og miljø, sier Ingeborg Klingen hos Bioforsk.

Foto: Bioforsk

Forskningssjefen mener at dette kan være et gjennombrudd.

– Men nedbeiting og rydding av vegetasjon er også viktig for å bedre kontrollen av flått langs stier og i rekreasjonsområder der mye folk og dyr ferdes. Det finnes aldri en «kvikk fiks» når man skal ta knekken på skadedyr, så her må vi tenke integrert bekjempelse, sier hun.

Den naturlig forekommende soppen er ikke veldig aggressiv. Men store mengder sopp kan ha en viss effekt på enkelte nytteorganismer.

– I EU-systemet er imidlertid denne soppen testet for bivirkninger på mennesker og miljø, og er blitt vurdert som ufarlig, forteller Klingen.

Da eksperimentet på Tingvoll fikk tommelen opp fra myndighetene, var det en forutsetning at nivået av mikroorganismer ble registrert både før og etter forsøket.

– Vi venter på en rapport om dette. Først da kan vi si noe mer om eventuelle uheldige konsekvenser for miljøet, sier seksjonsleder Eli Vike i Miljødirektoratet til NRK.

– Men generelt mener vi at biologisk bekjempelse er bedre enn kjemisk bekjempelse, legger hun til.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)