Jørg Hænicke (38) er én av litt over 200 000 nordmenn som i dag har eller har hatt kreft. Han og mange andre har fått behandling, men det betyr ikke at de er helt friske. I et blogginnlegg til Kreftforeningen, skriver Jørg om livet etter behandlingen.
– Jeg er rett og slett redusert. Jeg er veldig følsom for dårlig inneklima, sterkt lys og bråk. Hvis mange mennesker snakker samtidig, blir jeg veldig sliten, forteller han til NRK.
Når en pasient avslutter kreftbehandlingen, forventer man ofte at helsen skal være som før. Slik er det ikke alltid.
Jørg må takle å være unormalt sliten hver dag. Dette kalles fatigue (se faktaboks), og rammer rundt 80 prosent av dem som har fått behandling.
Dette har forandret Jørgs hverdag.
Trodde han hadde hodepine
Vi skal nesten to år tilbake. Vi er i slutten av 2013, og Jørg føler seg syk. Han har fått hodepine av en slitsom jobb. Det er i hvert fall det han tror.
Men situasjonen er alvorligere enn forventet.
– Over vinteren ble jeg dårligere. I februar falt jeg i dusjen. Jeg ble fraktet til legevakten, som sendte meg videre til Haukeland universitetssykehus. Noen timer senere får jeg vite at jeg har hjernesvulst, forteller han.
Svulsten er av grad fire. Det betyr at den er ondartet, vokser hurtig og vanskelig å fjerne.
– Legen sa at jeg ikke kom til å bli så gammel. Jeg var nummen i flere dager etter å ha fått den beskjeden, sier bergenseren.
Behandlet – men ikke frisk
Jørg gikk på cellegift og fikk strålebehandling mesteparten av 2014.
– Stråling oppfattet jeg som behagelig, det er utrolig fine folk som jobber i kreftavdelingen. Siden jeg var der så ofte, ble jeg god kjent med dem som jobber der, forteller han.
Cellegiften stjal mye av energien. Jørg reagerte bra på behandlingen, men ble mer og mer sliten for hver runde.
Han hadde sin siste behandling i desember i fjor. Nå må han takle seneffektene av kreftbehandlingen. Selv om Jørg har vært gjennom behandling, betyr det ikke at han er frisk.
– Jeg har 60 til 70 prosent av energien jeg hadde før. Det er vanskelig å motivere seg, forteller Jørg.
- Les også:
Mister venner til kreft
Da Jørg fikk diagnosen i 2014, var det mange som ville hjelpe.
– Men jeg visste ikke alltid hva jeg skulle be om. Jeg ble invitert til en del fester, men hadde ikke nok energi til å være med, forteller Jørg.
Etter behandlingen har han måttet takle fatigue.
– Det ser kanskje ikke sånn ut, men jeg er sliten. Når det skjer for mye for fort, blir det vanskelig for meg. Da jeg endelig aksepterte mine egne begrensninger, hadde folk flest sluttet å kontakte meg, forklarer han.
Det har vært vanskelig for andre å skjønne hvordan Jørg har det. Mange venner trakk seg derfor unna.
– Det er lettere å unngå den kreftsyke, enn å konfrontere tanken på at kreften har truffet en som står deg nær, sier bergenseren.
For ham har det hjulpet å være åpen.
– Jeg har vært veldig åpen om både sykdom og hvordan jeg har det. Jeg har noen venner som sender melding og spør om de skal hente meg, og ta meg med en tur ut. Når jeg blir spurt om å være med på ting, er det enklere å komme seg ut, forklarer Jørg.
- Les også:
Mange blir kronisk utmattet
– Å bli trett og sliten i forbindelse med kreftsykdom og behandling er normalt, opplyser Elisabeth Normannvik, spesialsykepleier i Kreftforeningen.
I tillegg til å være trett og utmattet, opplever opp til tre av ti pasienter at trettheten vedvarer.
– Da snakker vi om en kronisk tretthetstilstand, som vi ikke helt vet årsaken til, og som vi ikke helt vet hvor lenge varer. Den kan ramme uavhengig av kreftform, selv om det ofte er slik at jo mer sykdomsfremkallende kreftbehandlingen er, jo vanligere er det med tretthet, sier Normannvik.
Det er viktig å sjekke om trettheten kan ha konkrete medisinske årsaker.
– Hvis det er tilfellet, må den behandles. Hos noen går da trettheten over. Hos andre vedvarer den likevel, og da kan den ikke forklares utover det at kreft og behandling i noen tilfeller medfører en vedvarende tretthet, forklarer spesialsykepleieren.
Selv om det ikke er medisinske årsaker bak, og fatigue ikke nødvendigvis kan behandles, er det likevel noen tiltak som kan hjelpe.
– Regelmessig fysisk aktivitet er det enkelttiltaket som ser ut til å virke best, sier Normannvik.
Hun påpeker at aktiviteten må være tilpasset hver enkelt. Ofte må nivået på aktiviteten være lavere enn det man selv forventer at man skal klare å takle.
– Det er også viktig å spise vanlig, sunn mat regelmessig. Spesielle dietter anbefales ikke. Ellers er det bra å finne en god balanse mellom aktivitet og hvile i hverdagen, sier spesialsykepleieren.
- Les også:
– Må snakke om fatigue
Jørg mener kommunikasjon kan løse mange av problemene.
– Den som sliter med fatigue, må ha overskudd nok til å vite hvordan man selv kommer seg gjennom dagen, og fortelle dette til venner og familie. Når man først snakker om det, er det ikke vanskelig å skape forståelse for situasjonen, forteller Jørg.
Dette støtter også Elisabeth Normannvik fra Kreftforeningen.
– Å få informasjon om tretthet og hvilke tilbud man har fra helsepersonell med kunnskap om kreft og tretthet, og å møte andre i tilsvarende situasjon, kan gjøre det lettere, sier hun.
Utfordringen for mange er at det er lite kunnskap og oppmerksomhet rundt dette blant helsepersonell, og mange pasienter har opplevd at de ikke blir tatt på alvor, forklarer Normannvik.
- Les også:
Hun legger til at det å få hjelp til å akseptere energinivå, og å få hjelp til å prioritere i hverdagen, kan være til god hjelp for mange. På den måten kan det bli lettere å møte den nye hverdagen.
– Mange har høye krav til seg selv, og synes det er vanskelig å justere disse. Dette gjør at de sliter seg ut, sier Normannvik.
For å unngå dette, har Jørg laget seg en liste for hverdagen sin.
– Jeg går korte turer i skogen, tar en kopp te, ser på en film, spiller litt kort og drar på fisketur. Jeg er glad for de vennene jeg har, og ønsker at "oppskriften" på hva som passer i min hverdag gjør det lettere for venner å ta kontakt, sier han.