I den faste spalten «Hallo Norge» snakker programlederne i Frokostradioen på NRK P1+ med forskjellige mennesker fra hele landet om de forskjelligste ting. I onsdagens utgave av spalten snakket Viggo Valle med hønseoppdretter Elizabet S. Olaussen fra Helligvær – et fiskevær tre mil fra Bodø.
- En hane som fikk navnet Linus
Hun hadde en noe spesiell historie å fortelle, om kjærlighet og tilfeldigheter.
Elizabet har i mange år drevet med prydhøns, forskjellige hønseraser og oppdrett i en ganske liten skala. I 2003 fikk hun imidlertid tak i egg av hønserasen Australorp.
- De som kjenner til den vet at dette er en stor hønserase. De er rolige og utrolig vakre, synes i hvert fall vi hønsefolk, forteller Elizabet.
Uansett ble det klekket ut sju kyllinger.
- Det kom seks sorte og til slutt en puslete liten hvit en. Det viste seg å være en hane som fikk navnet Linus.
Et kykkeliky med en hvesende lyd
Stakkars lille Linus kom imidlertid så langt ned på rangstigen i hønsegården at alle var slemme med ham.
- De andre hanene plaget ham skikkelig ille, og det var sjeldent vi hørte ham gale. Men når han gjorde det, så hørtes det ut som han hadde astma forteller Elizabet, før hun forsøker å etterlikne lyden hans – et kykkeliky med en hvesende lyd etterpå.
Linus ble så fælt plaga at han ble sendt på «ferie», sammen med noen høner, til Elizabets mor på naboøya. Der var han litt over en måned og da han kom tilbake var han blitt dobbelt så stor.
- Les også:
- Han fløy inn i hønsegården og banka opp alle som hadde vært slemme med ham. Men dette var den eneste gangen han gjorde noe ondt mot noen. Han var bare snill. Når vi fikk kyllinger kunne vi bære de inn til ham, så tok han seg av dem og beskyttet flokken sin med livet som innsats.
Linus ble åtte og et halvt år før han dag ble funnet død i hønsehuset.
- Sorgen var stor og jeg følte det som jeg hadde mistet en venn, beskriver Olaussen.
Barnebarn med samme «talefeil»
Gården måtte imidlertid ha en ny hane og hønserøkteren forsøkte seg på et par uten hell.
- Men så en dag så jeg en annonse om en hane som skulle gis bort. Det var fordi han var nederst på rangstigen og ble skikkelig plaga. Han var stor, vakker og hvit.
Les også:
Tilfeldighetene ville ha det til at dette var barnebarnet til Linus! Han fikk navnet Pitus.
- Jeg tok med meg denne nye karen hjem, slapp han inn i hønsegården, og da kom det et kykkeliky med litt hvesing etterpå. Historien gjentok seg altså, og familien fikk nesten Linus tilbake igjen.