- Hvis vi skaper diagnoser av mindre problemer, er det uheldig, sier Anders Skuterud. Han er fagsjef i Norsk psykologforening.
Anders Skuterud, Norsk psykologforening.
Foto: Astrid Engen / NRK- Siden diagnosene utløser rettigheter, blir det mer og mer vanlig å sette en diagnose på noe som ikke er det. Man går i retning av å sykeliggjøre fenomener som ikke er sykdom. Sorg er et eksempel. Man burde få lov til å være lenger borte fra jobben uten at det må settes en diagnose. Det kan man ikke i dag, fortsetter Skuterud.
- Hvis du ikke har en diagnose, kan ikke legen henvise deg til psykolog. Mange burde få behandling før de utvikler en sykdom. Dermed får vi et press på fastlegene om å gi diagnose.
1 av 4 plaget
Trond Egil Hansen, leder i Allmennlegeforeningen
Foto: Legeforeningen/Mark CabotLeder i Allmennlegeforeningen, Trond Egil Hansen, er delvis enig.
- I dag er det nødvendig å sette en diagnose for å utløse trygderettigheter, som for eksempel sykepenger. Hvis du får en murstein på foten og den brekker, er det ikke tvil om at du skal få sykemelding. Hvis du får reaksjoner etter dødsfall i nær familie som gjør at du ikke klarer å gå på jobb, blir det plutselig diskutabelt om du er syk nok til å være sykemeldt, sier Hansen.
Ifølge tall fra er 1 av 4 nordmenn plaget av smerter i kroppen. Det finnes ikke tall på hvor mange som har diagnoser i Norge.
Også bra
Skuterud mener at økning i antall diagnoser også skyldes at forskningen har kommet lenger.
- Schizofreni er et eksempel. Det er en diagnose som i dag dekker flere lidelser. Om 10-15 år vil jeg tro at vi har 2-3 diagnoser innenfor denne lidelsen. Når vi får mer spesifikke diagnoser, er det lettere å finne behandling.
