Det blir stadig mer flått her i landet. Og blir du bitt av flått kan du bli smittet med bakterien borrelia, som kan gi alvorlig langvarig sykdom, dersom den ikke oppdages og behandles tidlig.
Testene som brukes for for å finne ut om du er smittet tas ofte på feil tidspunkt og gir ofte feil svar.
LES OGSÅ:
I tillegg er kunnskapsnivået om sykdommen Lyme Borreliose blant helsepersonell mangelfull. Resultatet er at folk risikerer å blir syke uten å vite årsaken og uten å få behandling.
LES OGSÅ:
Velger selv testene
Det finnes mange forskjellige typer tester for borrelia.
Labortaoriene rundt om i Norge velger selv hvilke typer tester de vil bruke. Noen er mer følsomme og gir i større grad riktig svar enn andre, men ingen av er 100 prosent til å stole på.
LES OGSÅ:
Man kan få til svar at man ikke er smittet selv om man faktisk er det.
Bioingeniør Øystein Brorson og overlege Per Bjark ved Sykehuset i Vestfold er blant de fremste forskerene på sykommen Borreliose. De kommer stadig i kontakt med pasienter som har blitt testet for Lyme Borrelia andre steder i landet, som har fått falske negative svar på prøvene sine.
Årsaken er blant annet at det finnes forskjellige typer borreliabakter og at testene ikke er laget for å avsløre alle bakterietypene.
Mer enn en test
- Skal man gjøre en skikkelig utredning på en pasient så skal man jo kjøre mer enn en test. Det finnes mange forskjellige borrelia-bakterietyper som alle er littegrann forskjellig med hensyn til proteinoppbygning. Jo flere tester man kjører, jo større er sjansen for å kunne fastslå om man er smittet eller ikke, sier Brorson.
Men det er dyrt og ressurskrevende å kjøre flere tester.Det vanligste er at pasienter hvor man mistenker en borreliainfeksjon får kun en test.
Kjører man da en mindre følsom test er sjansen 20 prosent for å få riktig svar, mens en av de beste testene har opp til 80 prosent treffsikkerhet.
Brorson oppfordrer derfor til å kjøre flere tester hvis de første er negative.
- Dette er det viktig at legne er oppmerksomme på, sier Brorson.
Kan bli lam
En uoppdaget Borrlianinfeksjon kan utvikle seg til kronisk sykdom og gi nevrologiske skader, lammelser og hudproblemer.
Per Bjark sier det er mye vanskeligere å behandle Lyme Borreliose når infeksjonen har sittet i kroppen en god del år framfor å behandle den etter noen uker. Derfor er det viktig å komme i gang med behandling så fort som mulig.
I Norge er det vanlig å gi en 14 dager antibiotikakur ved tidlig oppdagelse av sykdommen og fire ukers antibiotikakur dersom pasienten har vært syk lenge.
I følge Brorson kan denne behandlingen være for kort.
- De studiene som er gjort på tidlig infeksjon med de vanligste midler, viser at 10-30% ikke responderer på behandlingen. 14 dager er det som står i anbefalingene, men en kan jo da spekulere på om lengere behandling hadde vært en fordel. Det er også slik at bakteriene er svært forskjellige med hensyn til følsomheten for de ulike antbiotika. Hvis ikke antibiotikabehandlingen som brukes fører til kurering, er det en ide å bruke et annet middel, sier han.
Forskjellige former
Brorson som er er anerkjent i utlandet for sin forskning har blant annet oppdaget at borreliabakterien kan anta forskjellige former.
I perioder kapsler den seg inn i cycster og går i dvale. Da blir den vanskeligere å oppdage og kun en spesiell type antibiotika biter på den.
- Dersom pasienter ikke blir friske av behandlingen skal man rebehandle og gi antibiotika i ulike kombinasjoner, sier Brorson.
Denne forskningen er kontroversiell og mange leger vet ikke om den eller velger å ikke ta hensyn til den.
