- Unngå impulskjøp

Nytt år gir nye muligheter. Mange har bedre økonomi som ett nyttårsforsett. Begynner du å tenke økonomisk i dag, kan du komme godt ut av det resten av året.

• Les også: Finanskrise gir mer sparing

Lag et budsjett

– Jeg tror på det å få noe ned på et papir. Det beste du kan gjøre er å ta fatt i kontoutskriftene fra i fjor høst. Da ser du hva pengene går til, råder Ellen Dokk Holm, Forbrukerøkonom i Postbanken.

Dersom du ikke vil sette opp et budsjett kan du se på kontoutskriftene og gjøre deg opp en mening om hva du har brukt pengene dine på.

– Noen tenker de bruker 5000 kroner i måneden på mat, men så viser det seg å være 8000 når de regner det sammen. Mange kan nok få en aha-opplevelse av å gå gjennom gamle kontoutskrifter, forklarer hun.

• Les også: En av fire har ingen økonomisk buffer

– Kategoriser innkjøpene

De fleste bruker ett kort når de handler og mange bruker nettbank. Hvis du gjør en innsats og lager kategorier i nettbanken, kan du lett få en oversikt over hvor mye som går til hva.

– Gå inn i nettbanken og kategoriser innkjøpene for 2009. For eksempel mat, bilhold, abonnementer etc. Da ser man hvor mye man bruker på hver kategori, og også om man betaler dobbelt for noe, mener Sidsel Sodefjed Jørgensen, Forbrukerøkonom i DnB NOR.

Dersom du nesten aldri trener er det kanskje bedre å bytte til et klippekort enn å være støttemedlem.

• Les også: Ikke kast «best før-produkter»

Kos mot kos

Dokk Holm fra Postbanken mener sparing handler om å velge bort noe. Hun synes det er smart å handle på salg i januar, men kanskje ender man da opp med mer enn man hadde behov for i utgangspunktet.

– Selv om mange vil ha kaffen sin, viser jeg likevel til kaffelatte-eksemplet. Drikker du en latte til 35 kroner om dagen blir det over 12.000 kroner i året. Da må man kanskje vurdere om man skal fortsette å kose seg med latten, bruke pengene på en sydentur eller spare dem til pensjonen, sier Dokk Holm.

– Ved inngangen til et nytt år kan det kanskje være lurt å se om det er én type kos man ønsker å bytte med en annen type kos, mener Jørgensen.

• Les også: Alt du bør vite om boligvarme

Gå mett i butikken

Mange nordmenn kan lett spare 1000 kroner i måneden, og for enkelte kan denne tusenlappen spares inn i matbutikken.

– Man behøver ikke bytte hovedbutikk, men kanskje redusere alle impulskjøp i kiosker. Dersom du handler ukens forventede innkjøp av mat på én gang, helst på full mage, (og eventuelt med handleliste) vil du merke forskjell i lommeboken, mener Jørgensen.

Dokk Holm synes også det er viktig å se på hvor man handler inn maten.

– Det er store forskjeller på matvarebutikkene. Jevnlige pristester forteller at man kan spare kanskje 10.000 i året ved å være bevist hvor man handler, sier hun.

• Les også: Opptatt av å spise sunn mat? Det kan bli dyrt.

Felleskonto

For samboere kan det også lønnes seg å ha en felleskonto med to kort, hvor de begge setter inn det samme beløpet hver måned.

– Da blir det færre diskusjoner om pengebruk på mat i det daglige, opplyser Jørgensen fra DnB NOR.

Ofte betaler menn for bil og bolig, og kvinnen for "de hyggelige tingene" som duker og stearinlys.

Ved et eventuelt brudd kan mannen peke på tingene "hans", men kvinnens innkjøp er brukt opp.

– Da er det kjekt å ha en samboeravtale som regulerer hvem som eier hva, uavhengig av hvem som har betalt hvilke regninger i hverdagen.

Opprett BSU

Veldig mange har eller har hatt Boligsparekonto for Ungdom (BSU), men for deg som aldri har hatt det er januar en fin måned å opprette en slik konto på.

– Da har man resten av året å fylle opp kontoen på, og man vet at man får et skattefradrag og den beste renten, sier Jørgensen.

I september 2008 var renten i Norges Bank fire prosentpoeng høyere enn i dag. Noen har fortsatt å betale det samme beløpet til lånet selv om renten har gått ned.

– På den måten reduseres lånet raskere. Andre setter forskjellen inn på sparekonto, for å ikke venne seg til å bruke mer i hverdagen. Det kan være fornuftig å ha et fast trekk til boliglånet som er tre prosent høyere enn dagens innbetaling. Da får man ekstra penger til en sydentur eller annet, og når renten går opp igjen er man vant til den innbetalingen.

Be om beste avtale

Dokk Holm mener det er lurt å ta en gjennomgang på de avtalene man har for å høre at man har det beste tilbudet.

– Ta en telefon til banken og hør om du har den beste renten og det beste tilbudet. Det sammen gjelder strøm, forsikring og oppvarming, råder hun.

Avslutningsvis forteller Dokk Holm at sparing handler om å gå gjennom de store postene i husholdningsbudsjettet og se hva man kan spare inn på der.

Hva er dine beste sparetips? Del dine meninger og erfaringer med andre lesere i kommentarfeltet nedenfor.