En ny rapport fra britiske forskere ved Oxford University viser at over 4500 liv ville vært spart årlig i England dersom alkoholinntaket var redusert til en halv enhet hver dag.
Da regnes en halv enhet som et kvart glass vin eller som en kvart pint.
Dette tallet er langt under det britiske myndigheter mener er maksgrensa for hvor mye menn og kvinner bør drikke til daglig, hvilket er henholdsvis tre til fire enheter hver dag for menn, og to til tre enheter for kvinner.
Forskerne har brukt en matematisk modell for å studere dødeligheten rundt 11 forskjellige sykdommer som ofte er forbundet med langsiktig alkoholbruk, melder British Medical Journal. (NB! Bare tilgjengelig for de med abonnement).
Disse sykdommene inkluderer hjertesykdommer, slag, høyt blodtrykk, diabetes, leversykdommer, epilepsi og fem forskjellige kreftformer.
Melanie Nichols er en av forskerne bak rapporten, og hun sier til BBC News at et lavere alkoholforbruk kunne gitt en vesentlig forskjell på dødsfallsstatistikken.
- Over 4.000 dødsfall grunnet kreft, hjertesykdommer, hjerneslag eller leversykdom kunne vært forhindret dersom konsumentene reduserte det gjennomsnittlige nivået for alkoholforbruk til en halv enhet per dag. Det er et nivå som er mye lavere enn det dagens regjering anbefaler, sier hun til BBC News.
- Les også: Klarer du to uker uten alkohol?
- Les også: Altfor lett å kjøpe alkohol
Noe skeptisk til faktagrunnlaget
Divisjonsdirektør i Folkehelsedirektoratet, Jørg Mørland.
Foto: FolkehelseinstituttetDivisjonsdirektør Jørg Mørland hos Folkehelseinstituttet er imidlertid noe skeptisk til rapportens grunnlag, og mener det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til denne.
– Denne studien er godt gjennomført, men den baserer seg på folks egne rapporteringer for hvor mye de drikker, sier han.
– Og det vi vet fra Norge, er at folk bare rapporterer rundt halvparten av hvor mye de drikker, til tross for at de vet at svarene deres ikke vil få konsekvenser og er bare en del av et forskningsprosjekt, utdyper Mørland.
Han mener det dessuten er noe usikkerhet rundt de eventuelle positive helseeffektene et lavere alkoholkonsum kan gi, et moment som også nevnes i artikkelen.
– Det de observerer her er fenomener som kan være forårsaket av alkohol, men andre fenomener som ledsager et lavt konsum, kan være den egentlige årsaken, sier Mørland.
- Les også: Vinen kan være sterkere enn du tror
Mer bekymret for følger av akutt alkoholpåvirkning
Mørland hevder videre at rapporten opererer først og fremst statistiske beregninger for store populasjoner, og at det kan være individuelle forskjeller med henhold til hva man vil oppnå ved å redusere eller øke alkoholkonsumet.
Men fra et grovt perspektiv, vil man likevel forvente en helseeffekt ved en reduksjon i alkoholkonsumet, mener han.
– Hvis man virkelig greier å få redusert det gjennomsnittlige alkoholkonsumet i en befolkning, så ville man få færre kroniske sykdommer relatert til alkohol, også i Norge, hevder divisjonsdirektøren.
Likevel er det ikke kroniske sykdommer som er relatert til alkohol som bekymrer Folkehelseinstituttet mest.
– Vi bekymrer oss mer for alle de skadene som er forårsaket av akutt alkoholpåvirkning. Dette er et stort problem, men dette er ikke tema for artikkelen. Da snakker vi om trafikkulykker, andre ulykker og all slags voldsutøvelse som er alkoholrelatert, sier Mørland.
– Da er ikke det å redusere alkoholkonsumet daglig så relevant, for her snakker vi gjerne om folk som ikke drikker en enhet om dagen, men som drikker åtte enheter av gangen kanskje én eller flere lørdager i måneden, sier Mørland.
- Les også: «Hvit måned» gir ingen helsegevinst
