– Helt fantastisk! Helt fantastisk, gjentar festivalgjesten Karin Larsen som har kjørt fra Børselv (Pyssyjoki) til Vadsø for å delta på den aller første Kvenfestivalen i Vadsø (Vesisaari).
Hun jobber i Kvensk institutt og snakker selv kvensk. Stemmen skjelver litt og tårene lurer i øyekroken da hun ser rørt rundt seg. Kvenflagget vaier ærverdig i stanga ved Rådhuset. Kvensk musikk strømmer fra festivalteltet. På torget tegner flere titalls barn kongekrabber og fisker på gata med kritt, og skriver ordene på ekte kvensk. Hun må «ta seg litt sammen» før vi klarer å prate videre.
– Det kvenske vokser så mye! Hele Norge har nå hørt om kvener. Og vi kvener har flere festivaler foran oss i sommer, det neste blir Kippari-festivaali, forteller Larsen.
Ølli - en kvenentusiast fra Island
Det var islendingen Ølli Jessen som fikk idéen om å arrangere Kvenfestivalen i Vadsø som har fokus på kvensk/norskfinsk kultur og språk i Varangerområdet. Han har bodd i Vadsø siden 1990 og syntes det var på tide å få kvenene frem i «kvenenes hovedstad». Jessen fikk fort folk med seg. Først Vadsø Museum - Ruija Kvenmuseum, så Vadsø kvenske språksenter – Vesisaaren kväänin kielisentteri, Vadsø historielag, Nord–Varanger Kvenforening og Vadsø bibliotek hev seg med i tur og orden.
Ølli Jessen eier bedriften Utleie Service AS og han sørget for mobilt festivalanlegg i form av telt, scene, kafe, badstu med mer. Han jobbet omtrent døgnet rundt og bidro med betydelige sponsormidler slik at festivaldeltakerne kunne kose seg med dukketeater, konserter og lokal mat og drikke. «Han Ølli » ble også uformelt kalt for «Vadsøs helt» blant fornøyd festivalpublikum.
Andre arrangørene sørget for både språklig og kulturell føde for alle som kom innom. Kvenfestivalen fikk ellers støtte fra Vadsø kommune, Fylkeskommune, Sparebanken 1 og en rekke av lokale bedrifter.
Barn i fokus
Tomi Vaara fra Vadsø kvenske språksenter, er allerede blitt valgt til prosjektleder for neste års Kvenfestival. I år gikk alt veldig raskt frem og ansvaret ble delt flere imellom, men man kom godt i mål likevel.
– Vi satte tidlig fokus på barn. Vi hadde et sterkt ønske om å tilby barna rikelig med aktiviteter der både kvensk språk og kultur var med. Eventyrforestillingen «Merenneidon helmet - Havfruas perler», dukketeatret «Alo med Eilif og Alida» av Kultnett, musikkforestillingen «Elävät ja elläimet» av Anna-Kaisa Räisänen og Torje Åsali Jenssen trakk fulle hus, forteller Tomi Vaara.
I tillegg hadde både Vadsø museum - Ruija Kvenmuseum og Vadsø kvenske språksenter - Vesisaaren kväänin kielisentteri eget program for barna. «Kvenuka» som er museets årlige DKS-tilbud (den kulturelle skolesekken) for skoleelever pågikk parallelt på skolene i området.
Viktig å ivareta tradisjoner
Antonette er en ung mor som har kvenske aner. Hun snakker ikke kvensk selv, men finsk. Når Vadsø kvenske språksenter startet med språkdusj for familier, var hun snar til å melde sin interesse.
– Det er viktig å ta vare på språket og føre det videre. Noa (4) har lært mye i kort tid gjennom lek og sang. Det er gøy å være med. Og det er veldig artig å høre på når han synger disse sangene i senga si før han skal legge seg, forteller moren stolt.
Hun synes ikke målet nødvendigvis må være å lære å prate kvensk flytende. Det er like viktig å ta frem gamle tradisjoner som ellers ville gått tapt. Fornorskningen hindret bestemoren hennes å snakke språket. Det føles godt at både hun og barnet hennes nå kan føre språket videre.
– Keltainen, punainen, sininen ja musta, sier Noa bestemt da han skal farge «den kvenske» sommerfuglen.