Pyramidene
Verdi
Verdi plasserer kjærlighetshistorien mellom general Radames og negerslavinnen Aida i Egypts gamle hovedsteder Teben midt i landet og i Memfis nord i Egypt, ikke langt fra pyramidene. Og der ved pyramidene framføres operaen ofte den dag i dag.
Og det er i ett av templene i Memfis det ulykkelige kjærlighetsparet møter døden fordi kjærligheten drev general Radames til å forråde den militære sikkerheten til Egypt. Slik får negerslavinnen Aidas far, Etiopias konge, en viktig strategisk fordel i krigen mellom Etiopia og Egypt.
Aida og faren i en tysk oppsetning
Farao
Men er det sant at det var krig mellom Etiopia og Egypt? Og er det troverdig at en etiopisk kvinne, som ingen visste var prinsesse, får general Radames til å glemme faraos datter.
Verdi overdriver nok lille Etiopias styrke i forhold til supermakten Egypt. Det var ingen grunn til å frakte kvinner og barn gjennom halve Afrika for å vise dem fram i hovedstaden som i det storslagne triumftoget i operaen. De våpenføre menn ble innrullert som soldater i Egypts hær sammen med andre afrikanske soldater, særlig fra Nubia, nord for Sudan.
Etiopia ligger sørøst for Egypt
Gullgruver
Egypt holdt gjennom flere tusen år et hardt grep omkring Etiopia, Kusj, som landet het den gang. Der var det skatter å hente, nemlig i gullgruvene. "Egypts Sibir" er det kalt i vår tid.
Historikeren Carl Grimberg forteller at når man skulle sverge at man snakket sant i retten i det gamle Egypt, sa man: ”Hvis jeg lyver, så la meg blir lemlestet og sendt til gruvene i Etiopia”.
Prinsesse Amneris
Harem
Det var mange vakre kvinner i Faraos tempel. I hans harem var det kvinner fra mange kanter av verden, også fra langt sør i riket. Den berømte farao Ramses den tredje er en av faraoene som er kjent for å trives godt i haremet. Han fikk visstnok 138 barn mens hans satt på tronen på 1300-tallet. Men få av dem, bare 12, hadde rang av tronfølgere.
Veien kunne være kort fra faraos seng til faraos trone. Og litt gift i faraos mat eller et opprør kunne raskt skape nye politiske situasjoner.
Etiopiske kvinner i dag
Avvikere
Så hvem er Aida i alt dette? hos Verdi er hun ikke haremskvinne, men slavinne og tjenestepike hos faraos datter. At Aida selv er høvdingdatter fra en afrikansk provins vet ingen i operaen. Men faraos hoff var fullt av kvinner av høy byrd uten at det var oppsiktsvekkende.
Verdis konflikt i "Aida" er som i Shakespeares "Romeo og Julie": kjærlighet på tvers av samfunnets normer. Operainstruktører verden rundt fremstiller i nyere tid ofte Egypt som et diktatur, som knuser sine avvikere.
Evig drama
Derfor kan jeg gjerne tenke meg Aida som en jødisk pike, som forelsker seg i en Gestapooffiser. Eller en menneskerettsforkjemper i dagens Kina og en partisekretær, som faller for hverandre. Eller hva med en italiensk journalist som faller for sønnen til Berlusconi?
Verdi har gitt oss et evig drama, - desverre!
Onsdag 12.mai 2004 Midt i musikken kl.15.03