Hopp til innhold

Vil ha mer data i barnehager

Barn må starte medietrening så tidlig som mulig, mener Medietilsynet, som er bekymret for at digital opplæring i norske barnehager er altfor mangelfull.

Barn i Misjonshuset barnehage

Jery Noelle Crowtown (4,5) (til ventre), Simen Underhaug (5) og Petter Larsen Møllergård (5) leker med digitalkameraet. Men Simen holder det visst opp ned.

Foto: Henrik Myhr Nielsen / NRK

Når du kommer inn i Misjonshuset barnehage i Sørum kommune, møter du en TV-skjerm som viser bilder av dagens aktiviteter. Her lærer barna å ta bilder med digitalkamera, tegne på tegneprogrammet Paint og å bruke skanneren.

Alder er intet hinder. Ett år gamle Benjamin legger favorittleken sin på glassplaten på skanneren, og trykker selvsikkert på riktig knapp, mens han sier «trykke».

Bestyrer Kjersti Baraas Ruud er svært fornøyd med barnehagens bruk av digitale verktøy i hverdagen.

– Da barna begynte å skanne smukken sin, var de veldig interessert. Deretter gikk de og hentet ting de var opptatt av, og da forstod jeg at dette var spennende for dem.

Benjamin Lundby trykker på skanneren

Benjamin Lundby (1) trykker på skanneren. Barnehagebestyrer Kjersti Baraas Ruud følger med.

Foto: Henrik Myhr Nielsen / NRK

Dårlig kompetanse

Digitale verktøy skal være en del av opplæringen i barnehager ifølge Kvalitetsmeldingen 2009 fra Kunnskapsdepartementet.

Samtidig viser rapporten« Barnehagens digitale tilstand» at den digitale kompetansen i mange barnehager er mangelfull.

Rapporten slår også fast at personalet selv mener at de har for dårlig kompetanse. Hele 85 prosent ønsker opplæring i hvordan de kan bruke digitale verktøy i sitt pedagogiske arbeid. Barbro Hardersen i Medietilsynet er bekymret.

– Barn i dag lever i en medieverden, de har digitale verktøy rundt seg hele veien. Men i barnehagen er denne opplæringen ganske mangelfull, så det er et gap mellom hva barna opplever hjemme og utenfor barnehagen, og i barnehagen.

Skepsis

Hardersen innrømmer at hun møter en del skepsis når det kommer til digital opplæring allerede i barnehagen.

– Det er veldig mange som er skeptiske. Men det tror jeg går på kunnskap. Mange forstår ikke helt hva de skal gjøre, og forbinder digitale verktøy med spilling, pc og ustrukturert tidsbruk, sier Hardersen.

Medietilsynet ønsker seg i tillegg til større kontakt med barnehager, mer forskning på området og at barnehagehageansatte får den nødevendige opplæringen og etterutdannelsen de selv etterspør.

Benjamin Lundby og Kjersti Baraas Ruud

Benjamin Lundby og Kjersti Baraas Ruud ser på traktorbilder.

Foto: Henrik Myhr Nielsen / NRK

En del av hverdagen

I Misjonshuset barnehage i Sørum ser bestyrer Kjersti Baraas Ruud klart at bruken av digitale verktøy, som skanner, har positive følger for språkutviklingen til barna.

Benjamin (1) har tatt bilde av traktoren sin, og nå henger bildet på veggen:

«Traktor», sier Benjamin.

Bestyrer Ruud er likevel klar på at teknologien ikke må ta helt overhånd.

– Jeg mener ikke at man bare skal holde på med IKT, for det blir helt feil. Med de små holdt jeg på en halvtime i uka med de små, og det var det.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober