Hvert år samler Khalid Salimi rundt 300.000 mennesker med ulik kulturbakgrunn til Melafestivalen på Rådhusplassen i Oslo.
Når norsk-pakistaneren besøker norske rockefestivaler, føler han ikke at han sklir inn i mengden.
– Det er vanskelig, veldig vanskelig vil jeg si. Jeg merker ofte at jeg er en av de få svarte der. Men det er jeg blitt vant til, dessverre.
Melafestivalen som har fått knutepunktstatus av regjeringen, mottar i år fem millioner kroner i offentlig støtte. Salimi mener at festivaler som mottar statlig støtte har et spesielt ansvar for å nå bredere ut.
– Disse midlene som kommer, de tilhører hele samfunnet.
Få undersøkelser
Norske forskere har så langt ikke studert den etniske sammensetningen blant festivalpublikum.
Likevel innrømmer pressesjefen for Oslos største rockefestival, Jonas Prangerød, at Øyafestivalen først og fremst tiltrekker seg et hvitt publikum.
– Jeg tror nok det er sånn over hele fjøla at det er mange hvite nordmenn på de norske festivalene, og at man finner lignende tendenser på andre rocke- festivaler i Vest-Europa og USA, sier Prangerød.
Selv om også Øya har knutepunktstatus, har ikke festivalen noe klart mål om etnisk mangfold blant publikum.
– Det er nok ikke noe tema, men vi har hvert år et utvalg artister som verken kommer fra Vest-Europa eller USA, sier Prangerød som trekker fram afrobeatlegende Tony Allen fra Nigeria som et eksempel.
– Krampeaktig
I helgen gikk Slottsfjellfestivalen i Tønsberg av stabelen. Festivalsjef Christoffer Rød mener det ikke er festivalenes oppgave å være en møteplass for ulike kulturer.
– Jeg synes det ville virke litt krampeaktig, skal jeg være helt ærlig. Det er et arrangement alle kan kjøpe billetter til, og har man lyst så gjør man det. Så det synes jeg ville være litt påtatt.
Men Khalid Salimi mener har en unik mulighet til å gjøre nettopp det.
– Kulturkontakt mellom forskjellige etniske grupper er også veldig vesentlig. Mela er et sted hvor du kan se den norsk-tamilske befolkningen kan treffe norsk-pakistanere naturlig. Det finnes veldig få naturlige møteplasser, mener Salimi.
– Bør speile demografien
Britiske studier viser at utdanning, sosial status og etnisk bakgrunn har størst effekt på hvilken kulturbruk britene har. Verken geografi eller økonomi har ikke så mye å si for kulturbruk i Norge, forteller Emma Lind, kulturforsker ved Agderforskning.
Norske undersøkelser om hvem som går på festivaler avslører kun hvor de kommer fra, hvor de bor, alder og hvorvidt de er studenter eller ikke.
Samtidig viser forskning på festivaler at fokus på kvalitet og å finne sin plass i markedet er viktig for å skape en god festival.
Lind sier til NRK at en festival ikke kan dekke alt, men understreker likevel at det er viktig å ha et kulturtilbud som speiler demografien i landet.
– Vi må kanskje begynne å se mer på et mangfolk av festivaler med ulike nisjer, tror Lind.