Meir festivalpengar til jazz enn pop

Ulike musikksjangrar får svært ulik stønad når Norsk kulturråd deler ut pengar til festivalar.

– Norsk kulturråd utøver ein sjangerapartheid. Sjangergrenser tyder ikkje så mykje lenger. Folk forheld seg ikkje til rigide sjangergrenser, men til god musikk, seier Tor Åge Eikerapen, dagleg leiar Eikerapen Roots Festival.

Jazz- og kyrkjemusikkfestivalar får i snitt over ein halv million kroner, medan såkalla populærmusikkfestivalar gjennomsnittleg får 167 000 kroner.

• LES ÒG: - Norske festivaler med «Rema 1000»-profil

Krev likebehandling

Festivalen Oslo Live er blant festivalane som får langt mindre stønad fra Norsk kulturråd enn mange jazzfestivaler. Festivalsjef for Oslo Live Gaute Haaversen Westhassel meiner kulturrådet bør satse meir på pop og rock.

– Hadde vi fått meir kultursøttte hadde vi hatt moglegheit til å booke litt friare, det er vårt mål. Men vi har ikkje råd til det, vi er Noregs billegaste festival innan vår sjanger. Vi ynskjer å booke meir utfordrande, og trekkje fram mindre norske band, seier Gaute Haaversen Westhassel.

Populærmusikksjangeren får i gjennomsnitt 167 000 kroner i offentleg stønad frå kulturrådet.

Nattjazz i Bergen får langt meir i stønad enn til dømes Oslo Live. Og slik bør det vere, meiner festivalsjef Jon Skjerdal

– Pop- og rockfestivalar er lettare tilgjengeleg kommersiell musikk, og er dermed eit lettare salsprodukt enn jazzen, seier Skjerdal.

Men festivalsjefen for Oslo Live meiner at pop- og rock festivalar bør få meir pengar, for å kunne sleppe å satse berre på store internasjonale artistar.

Mykje til få

– Totalt får jazz meir enn populærmusikk, i ordninga som deler ut 30 millionar kroner til festivalane. Fordelinga er slik at nokre få jazzfestivalar får meir, medan når det gjeld festivalar innan populærmusikk, er det fleire festivalar som får litt, seier Arnfinn Bjerkestrand, leiar av festivalutvalet i Norsk kulturråd.

Ifølgje Bjerkestrand vurderer Norsk kulturråd fleire ulike faktorar som geografi, sjanger, og kvalitet når dei gjer tildelingane sine.

– Vi vil at kulturrådet skal vere sjangernøytralt. Det er hardt å drive festival same kvar ein held til geografisk og kva sjanger ein er innan, difor bør det vere like vilkår for alle, seier Tor Åge Eikerapen, dagleg leiar av Eikerapen Roots Festival.

At jazz- og kyrkjemusikk får meir pengar, handlar ikkje om kvaliteten på musikken, men om at dei har betre søknader, meiner Bjerkestrand.

– 70 prosent av dei som søkjer, får ikkje pengar. Og konkurransen mellom dei 30 prosenta som får stønad er hard, seier Bjerkestrand.

• LES ÒG: Vakthold kan gi dyrere festivaler
• LES ÒG: Krangel om lydnivå

Gammal vane?

Sjefen for Eikerapen Roots Festival, lurer på om kulturrådet går på gammal vane når dei gjev stønad til dei gamle jazzfestivalane som Moldejazz og Kongsberg Jazzfestival.

– Moldejazz har i år Missy Elliot som headliner, og Kongsberg Jazzfestival har Røyksopp. Det er dei same artistane som alle andre festivalar kjempar om, seier Tor Åge Eikerapen.

Men Arnfinn Bjerkestrand liker at fleire festivalar no blandar musikksjangrar.

– Det dummaste vi kan gjere er å setje sjangrane opp mot kvarandre, det er den gode festivalopplevinga vi skal støtte, seier Bjerkestrand.

Norsk kulturråd inviterer i dag festivalar, sjangerorganisasjonar og andre aktørar til eit ope dialogmøte om tilskotsordninga for musikkfestivalar. Målet med arrangementet er nettopp å få til ein dialog og debatt om tilskotsordninga og utfordringane på festivalfeltet.