Hopp til innhold

Rivertonprisen til Tom Egeland

Tom Egeland er tildelt Riverton-prisen for fjorårets beste norske kriminalroman. Han får prisen for «Lucifers evangelium».

Forfatter Tom Egeland
Foto: www.tomegeland.com

– Jeg blir både ydmyk, stolt og glad. Jeg har skrevet en roman som på mange måter er både unorsk og ikke en typisk kriminalroman. Iallefall ikke i en sosialrealistisk sjanger som vi er vant til i Norge. Nettopp derfor synes jeg det er hyggelig å få Rivertonprisen for «Lucifers Evangelium», fordi den er litt annerledes enn kriminalromaner flest, sier Tom Egeland til NRK.

– Er det nybrottsarbeide?

– Nei, det er å ta for hardt i. Men det er viktig å hele tiden utfordre krimsjangeren. Samtidig skal jeg jo holde meg innenfor de sjangerkonvensjonene som leserne forventer. Når du utfordrer sjangeren må du ikke gå for langt heller. Nettopp derfor var det stas at Lucifers evangelium vant Rivertonprisen, sier han.

Utdrag fra juryens begrunnelse

«Han debuterte i 1988. Med et grøss. Etter det har han utforsket flere, ja de fleste avskygninger av genren, og i dag leverer han spenningsromaner som helt klart overgår de bestselgende aktørene der ute i den store verden. Årets roman er en klassisk eventyrroman som virkelig går til bunns i vår forestillingsverden om det onde, om himmel og helvete, falne engler og forrykte religiøse sekter. Med denne romanen har forfatteren levert en fortelling hvor spenningen ikke bare finnes i overflaten, men er smertefullt integrert i handlingen. »

– Betyr anerkjennelse

Rivertonprisen deles ut til forfatteren av årets beste norske kriminal- eller spenningsroman. Prisen består av en gylden revolver, og ble første gang delt ut i 1972. Da gikk prisen til Sigrun Krokvik for Bortreist på ubestemt tid.

– Tom Egeland, hva betyr en slik pris?

– For meg betyr det først og fremst anerkjennelse. Rivertonklubben har tyngde i det norske litterære landskap. Juryen er uavhengig, ledet av Agnes Moxnes, så for meg er det først og fremst en ære og en anerkjennelse.

Frykter plombert revolver

Han legger til at for forlaget hans betyr det at boken blir bedre kjent.

– Og bokhandlerne er opptatte av prisen for det blir mer oppmerksomhet rundt boka.

– Hva skal du gjøre med revolveren?

– Jeg frykter at den er plombert, og jeg fikk ingen patroner med. Jeg skal henge den foran skrivebordet som inspirasjon og kilde til et lite smil, sier Egeland til NRK.

Vidar Sundstøl, Rivertonvinner 2008

Vidar Sundstøl

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

I fjor fikk Vidar Sundstøl prisen for «Drømmenes land», den første boka i trilogien om den norskættede politimannen Lance Hansen.

– Fjorårets vinner, Vidar Sundstøl sa at boka han vant med var den beste han noen sinne har skrevet. Gjelder det samme for deg?

– Det er gjerne sånn at den siste romanen er den beste du har skrevet. Rett og slett fordi du lærer av hver eneste bok og hvert eneste feiltrinn du tar. Derfor synes jeg nok at «Lucifers evangelium» er den beste boka jeg har skrevet, sier Egeland.

Rivertonprisen deles ut av Rivertonklubben , Den norske Forleggerforening og Bokhandlerforeningen .

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)