Hopp til innhold

- Jeg liker Drillo

Ole Paus tar et oppgjør med sportsjournalister i sin nye bok, «Mine dager i skyggen av Drillo».

Ole Paus og Egil Olsen
Foto: Morten Holm / Scanpix

I løpet av den 173 sider lange boken har Paus funnet plass til mye skryt av Egil «Drillo» Olsen, og også mye kritikk til norsk presse for hvordan den har behandlet landslagssjefen.

Til NRK sier Paus at han ikke synes journalister yter Drillo rettferdighet.

– Det er noen som er ålreite, men de aller fleste er på en veldig nedlatende linje. Han er alltid blitt motarbeidet. Han har aldri vært førstevalget, han er alltid blitt siste mulighet.

Drillo var landslagssjef fra 1990-1998, og i løpet av den perioden kvalifiserte Norge seg til både VM i USA i 1994 og i Frankrike i 1998. Drillo trakk som landslagssjef etter sistnevnte mesterskap, men overtok igjen ansvaret for landslaget i 2009 da Åge Hareide trakk seg.

Erik Huseklepp og Drillo

Erik Huseklepp og Egil «Drillo» Olsen.

Foto: Solum, Stian Lysberg / SCANPIX

– Ambivalent forhold

Drillo selv innrømmer at han har et litt ambivalent forhold til media, og han merker at det er en forskjell på pressen fra forrige gang han var landslagssjef. Han tror årsaken er at det er blitt flere journalister siden forrige tiår, og at konkurransen er blitt større.

– Jeg tipper at det er noe av forklaringen på at også anstendigheten blir mindre. Det nye nå er man stopper ikke med å kritisere, man skal drite ut i tillegg, og det er en ny dimensjon som jeg ikke husker at jeg hadde på 90-tallet.

– Å gå inn i en polemikk med pressen og begynne å skrive og sånt, vil antakeligvis bare slite deg ut, så man er nødt til å leve med det, sier Drillo til NRK.

– Taktikk

En av dem som får påpakning av Paus i boken, er sportsjournalist i Dagbladet, Morten Pedersen. Han er derimot ikke enig med Paus tolkning.

– Jeg synes norske sportsjournalister behandler Drillo sånn som Drillo skal behandles. De er rettferdige, kritiske, årvåkne og fair. De forholder seg til det som blir prestert av det laget Drillo trener.

Pedersen mener Drillo bør tåle å bli kritisert.

– Det er litt sånn Drillos vesen at noen ganger, og særlig når han har suksess, og får litt kritikk fordi innholdet ikke alltid er like bra som resultatet, så bruker Drillo en sånn taktikk at han sier at han er svak.

– Akkurat i de sammenhengene synes jeg at Drillo er litt stakkarslig. Han burde vært mye, mye sterkere og tøffere, og stått på det han mener, og faktisk åpne for at det er andre som har andre meninger enn ham.

– Verdensrekord

I arbeidet med den nye boken har Paus brukt mye tid på å reise rundt med det norske landslaget. Han har vært kreditert som journalist, og fulgt med på kamper og pressekonferanser.

Ole Paus tilstede på fotballandslagets trening i Skopje, Makedonia

Ole Paus var tilstede under landslagets trening i Skopje i Makedonia i juni før landene møtte hverandre i kvalifiseringskamp til VM.

Foto: Erlend Aas / Scanpix

Med Drillo som foreløpig vikar klatret det norske fotballandslaget fra sisteplass til 2. plass i sin VM-kvalifiseringsgruppe. Til tross for at Norge på grunn av for lav poengsum ikke kom til VM, mener Paus at opphentingen er en stor bragd.

– Det er rett og slett verdensrekord i stille høyde når det gjelder plassering på FIFA-rankingen. Likevel er det deler av journalistene som mener man må ikke ha Drillo som ny landslagssjef, at han er tilbakeskritt, i beste fall fortid, sier Paus.

Ulike

Paus legger ikke skjul på at han er dypt imponert over landslagssjefen.

– Jeg fatter ikke hva de snakker om. Framfor alt er det ekstremt dårlig gjort mot en mann som virkelig har skapt store ting for norsk idrett og den norske folkesjelen.

– Jeg liker'n. På nesten alle måter er vi ulike, men det spiller ingen rolle. Du gjenkjenner enkelte ting i et menneske som du verdsetter og beundrer, for eksempel evnen til å stå alene.

Egil "Drillo" Olsen
Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober