- Jeg liker Drillo

I løpet av den 173 sider lange boken har Paus funnet plass til mye skryt av Egil «Drillo» Olsen, og også mye kritikk til norsk presse for hvordan den har behandlet landslagssjefen.

Til NRK sier Paus at han ikke synes journalister yter Drillo rettferdighet.

– Det er noen som er ålreite, men de aller fleste er på en veldig nedlatende linje. Han er alltid blitt motarbeidet. Han har aldri vært førstevalget, han er alltid blitt siste mulighet.

Drillo var landslagssjef fra 1990-1998, og i løpet av den perioden kvalifiserte Norge seg til både VM i USA i 1994 og i Frankrike i 1998. Drillo trakk som landslagssjef etter sistnevnte mesterskap, men overtok igjen ansvaret for landslaget i 2009 da Åge Hareide trakk seg.

– Ambivalent forhold

Drillo selv innrømmer at han har et litt ambivalent forhold til media, og han merker at det er en forskjell på pressen fra forrige gang han var landslagssjef. Han tror årsaken er at det er blitt flere journalister siden forrige tiår, og at konkurransen er blitt større.

– Jeg tipper at det er noe av forklaringen på at også anstendigheten blir mindre. Det nye nå er man stopper ikke med å kritisere, man skal drite ut i tillegg, og det er en ny dimensjon som jeg ikke husker at jeg hadde på 90-tallet.

– Å gå inn i en polemikk med pressen og begynne å skrive og sånt, vil antakeligvis bare slite deg ut, så man er nødt til å leve med det, sier Drillo til NRK.

– Taktikk

En av dem som får påpakning av Paus i boken, er sportsjournalist i Dagbladet, Morten Pedersen. Han er derimot ikke enig med Paus tolkning.

– Jeg synes norske sportsjournalister behandler Drillo sånn som Drillo skal behandles. De er rettferdige, kritiske, årvåkne og fair. De forholder seg til det som blir prestert av det laget Drillo trener.

Pedersen mener Drillo bør tåle å bli kritisert.

– Det er litt sånn Drillos vesen at noen ganger, og særlig når han har suksess, og får litt kritikk fordi innholdet ikke alltid er like bra som resultatet, så bruker Drillo en sånn taktikk at han sier at han er svak.

– Akkurat i de sammenhengene synes jeg at Drillo er litt stakkarslig. Han burde vært mye, mye sterkere og tøffere, og stått på det han mener, og faktisk åpne for at det er andre som har andre meninger enn ham.

– Verdensrekord

I arbeidet med den nye boken har Paus brukt mye tid på å reise rundt med det norske landslaget. Han har vært kreditert som journalist, og fulgt med på kamper og pressekonferanser.

Med Drillo som foreløpig vikar klatret det norske fotballandslaget fra sisteplass til 2. plass i sin VM-kvalifiseringsgruppe. Til tross for at Norge på grunn av for lav poengsum ikke kom til VM, mener Paus at opphentingen er en stor bragd.

• - Veldig skuffa

– Det er rett og slett verdensrekord i stille høyde når det gjelder plassering på FIFA-rankingen. Likevel er det deler av journalistene som mener man må ikke ha Drillo som ny landslagssjef, at han er tilbakeskritt, i beste fall fortid, sier Paus.

• Drillo forventer å bli ansatt

Ulike

Paus legger ikke skjul på at han er dypt imponert over landslagssjefen.

– Jeg fatter ikke hva de snakker om. Framfor alt er det ekstremt dårlig gjort mot en mann som virkelig har skapt store ting for norsk idrett og den norske folkesjelen.

– Jeg liker'n. På nesten alle måter er vi ulike, men det spiller ingen rolle. Du gjenkjenner enkelte ting i et menneske som du verdsetter og beundrer, for eksempel evnen til å stå alene.