Hopp til innhold

- Greit å si neger

Seks av ti nordmenn synes det er greit å si "neger". Det viser en ny undersøkelse.

Sydhavskongen. Fra Pippi får besøk

Negerkongen har blitt til sydhavskongen, her fra boka 'Pippi får besøk', illustrert av Ingrid Vang.

Foto: Ingrid Vang Nyman /

Debatten har gått i over ett år om bruken av ordene nordmann og neger. Og leder av Språkrådet Sylfest Lomheim sier undersøkelsen bekrefter det han hele tiden har hevdet:

Sylfest Lonheim

- Dette har vi sagt hele tiden, sier leder av Språkrådet, Sylfest Lomheim.

Foto: NRK

- Dette har vi sagt hele tiden. Ordet ”neger” oppleves kanskje for de fleste i Oslo som et ord de ikke vil bruke, og som oppfattes som diskriminerende. Men i resten av landet oppfatter folk dette som et helt nøytralt ord som er veldig naturlig for folk å si.

Dermed har vi den situasjonen at ordet ”neger” ikke har én spesifikk betydning på norsk, mener Lomheim.

Kvinner og yngre mest skeptisk

Det er bare et år siden debatten gikk høyt om bruken av ordene nordmann og neger. Språkrådets Sylfest Lomheim fikk blant annet pepper fordi Språkrådet ikke ville forby bruken av ordet neger. Seks av ti nordmenn er tydeligvis enige med Språkrådet, i følge en undersøkelse fra Infact. De synes det er greit å si neger. De som er mest skeptisk til å bruke ordet er kvinner og de yngre.

Den vesle negergutten Hoa forsvinner

I etterkant av debatten har ordet neger blitt fjernet i del barnelitteratur. Pippi Langstrømpes pappa er ikke lenger negerkonge, men sydhavskonge i NRKs versjon. Og Visen om den vesle negergutten Hoa forsvinner fra den nye utgaven av Egners visebok. Men den nye undersøkelsen fra Infact tyder på at disse endringene ikke er i tråd med folks holdninger.

- Leit at det tar så lang tid

Beate Gangås

Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås synes ikke det er greit å bruke ordet neger

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås synes fortsatt ikke det er greit å bruke ordet neger, men er ikke spesielt overrasket over undersøkelsen:

- Jeg synes det er helt naturlig at de yngste er de mest skeptiske. Men jeg synes det er leit at det tar så lang tid å få ut et budskap om hvordan ordet blir oppfattet av dem det gjelder, sier hun.

- Får ikke være amerikaner

Og Karyn Bennett-Lund, journalist i NRKs program Migrapolis, synes det er helt håpløst at vi vil kalle noen for noe de selv ikke vil bli kalt:

- Jeg synes det er unødvendig. Selv synes jeg ikke noe om det ordet i det hele tatt. De fleste jeg kjenner som ser ut som meg, synes heller ikke noe om det. Jeg går ikke rundt og snakker om ”de hvite menneskene”. Jeg er Karyn, jeg er kvinne, jeg er fra USA. Jeg er amerikaner, punktum. Hvorfor skal mine hvite landsmenn få være amerikanere, mens jeg må være neger?

Fra Pippi får besøk av Astrid Lindgren. Illustrasjon: Ingrid Vang Nyman.

Fra 'Pippi får besøk' av Astrid Lindgren. Illustrasjon: Ingrid Vang.

Foto: Marte Solbakken / NRK

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober