Er det gått inflasjon i begrepet fantasy? Og hvilke av de uhorvelig mange fantasybøkene som er skrevet for barn er virkelig gode? Boktilsynet løfter frem to - begge bok nummer to i en trilogi - nemlig Lene Kaaberbøls "Hermelinen" og Jonathan Strouds "Golemens øye".
- Lene Kaaberbøls bøker har et feministisk univers som fascinerer, sier Nina Med. Hun er litteraturanmelder i Dagsavisen og skriver hovedoppgave om de nye heltinnene i barnelitteraturen.
I Boktilsynet diskuterer hun den danske forfatterens siste bok på norsk, "Hermelinen", med bibliotekar Sofie Arneberg fra Norsk barnebokinstitutt.
Tøff heltinne
- Her har vi en klar heltinne. Katriona er supertøff, og fungerer godt som identifikasjon for unge lesere, mener Nina Med.
Sofie Arneberg er imponert over hvordan Lene Kaaberbøl bruker Katrionas temperament som et element i handlingen. Men temperamentet skal ikke holdes nede, bare kanaliseres i riktige porsjoner. Også det er et viktig signal til unge jenter; det er lov å være sint!
Lene Kaaberbøl er kjent for norske lesere som forfatteren bak serien om Dina, Skammarens dotter. Katriona-serien er skrevet før Dina-serien, og her er mange fellestrekk mellom de to seriene. Vi befinner oss i et mytisk landskap, der hester, sverd og maktintriger er vesentlige ingredienser.
Action, humor og ironi
Jonathan Strouds magiske univers er av en annen kaliber. Hans bok "Golemens øye" er andre bok i Bartimeus-trilogien (den første boken var "Amuletten fra Samarkand"). Her befinner vi oss i London, i en annen tid enn vår, riktignok, men bygningene vi kjenner i dag, finnes (som blant annet British Museum, som er åsted for deler av den actionfylte handlingen.)
Helten i historien heter Nathaniel, han er en ung magisker som ikke er udelt sympatisk. Han gjør underverker ved hjelp av en ånd, slaven Bartimeus.
- Det er tre fortallerstemmer i boken. Bartimeus er ånden, han er morsom, men ikke utpreget god. Så har vi Nathaniel, som er den ambisiøse og selvopptatte magikeren, og dernest Kitty, som tilhører legfolket, og som ikke har magiske krefter, men som gjør alt hun kan for å bekjempe magikerne, sier Sofie Arneberg.
- Boken inneholder mange fotnoter, der endel av bakgrunnsinformasjonen ligger. Det kan være litt distraherende å lese fotnoter i en skjønnlitterær fortelling, men jeg tror ikke det blir for vanskelig for unge lesere, sier Sofie Arneberg.
Boktilsynet, NRK P2, onsdag 9. august 2006