Illustrasjon av Krister Kanck

Prosa framfor Prozac

I England bruker rundt 2000 briter litteratur som terapi ukentlig. Nå vil norske bibliotekarer og forskere starte organiserte lesegrupper for å bedre mental helse.

Mellom to grove hender hviler noen ord av Charles Bukowski. En finger følger langsomt diktet «Bluebird» ord for ord.

Kim kan nesten ikke lese, men vil konsentrere seg. Øynene som følger fingeren på arket er blanke, halsen som leser er tørr. I lesegruppen er det første gang Kim verken bruker ordene crap, bullshit eller piss om det hun leser. Bukowski skriver slik hun snakker.

«there's a bluebird in my heart that
wants to get out
but I pour whiskey on him and inhale
cigarette smoke
and the whores and the bartenders
and the grocery clerks
never know that
he's
in there.

there's a bluebird in my heart that
wants to get out
but I'm too tough for him,
I say,
stay down, do you want to mess
me up?
you want to screw up the
works?»

Kim sitter inne i HMP Send kvinnefengsel, utenfor Surrey i England. Her huses Englands største andel av kvinnelige livstidsdømte. Kim er nær femti og har sittet inne lenge. Som en del av fengselets rehabiliteringsprosess blir hun plassert i en lesegruppe.

Bluebird i fengsel
Foto: Krister Kanck / NRK

Litteratur på resept

I en lesegruppe på Høgskolen i Oslo, forteller gruppeleseren Jane Davis om Kim. Hun er grunnlegger av leseorganisasjonen The Reader.

Gruppen består av bibliotekarer, litteratursosiologer, litteraturvitere og forskere. Alle har til felles at de vil bruke skjønnlitteratur eksplisitt for å bedre mental helse i sårbare grupper.

Jane og ektemannen Philip Davis leder dagens lesegruppe. Gjennom sin egen lesemodell Shared Reading, leser de og sine 150 ansatte for omtrent 2000 briter i uken, på sykehus, psykiatriske klinikker, arbeidsplasser, skoler, aldershjem og fengsler.

Fra organisasjonen startet for snart 20 år siden i Liverpool, har fenomenet Shared Reading spredt seg til store deler av England, foruten Danmark, Nederland, Tyskland, Belgia, Canada og nå Norge.

Se faktaboks i bunnen av saken.

The Reader Dementia Woman

LESER FOR DEMENTE: The Reader begynte i 2011 et program for demente i flere engelske byer. Etter en seks måneders kvantitativ og kvalitativ undersøkelse fant de at lesegruppene viste nedgang i demens-symptomer. (Bildet er tatt i en lesegruppene for demente og er brukt med tillatelse fra The Reader.)

Foto: Joe Magee / The Reader

– Jeg synes det er revolusjonerende at én liten lesegruppe for tyve år siden har ført til at vi nå leser kvalitetslitteratur som Shakespeare og Dorris Lessing på sykehus, for barn som har falt ut av skolen og på rusklinikker, sier grunnlegger Jane Davis

I lesegruppen leser Jane Davis med en nesten undrende, meditativ stemme. Hun stopper ofte opp, spør de rundt seg hvilke ord eller passasjer de biter merke i og hvorfor. Inn og ut av teksten snakker vi om egne liv og om andres liv, som Kim i kvinnefengselet i England.

Gjennom litteratur ønsker de å gi krisene, lidelsene, de store sorgene, men også de store gledene et vokabular.

– MAN! Den tok meg!

– Hvor trykker det? spør Jane Davis.

Mange år tilbake ble Kim spurt om det samme. Det hun svarte kom på trykk i The Reader Magazine, desember 2013.

– Han er så tapper på utsiden, men på innsiden er han egentlig ikke så hard, var svaret hun fikk.

– Det viser han ikke til noen. Det får magen min til å vrenge seg, jeg kan føle det her! svarte Kim mens hun pekte på navlen. Det er det beste jeg har lest. Han er så hardbarka, og vil ikke vise folk at han har noe spesielt i færde. Det er meg...det der – MAN! Den tok meg!

Philip and Jane Davis

LITTERATURGRÜNDERE: Jane Davis var som liten omringet av alkoholisme i Liverpool. Litteraturen ble hennes tilfluktssted. Da hun begynte på universitetet startet hun lesegrupper på biblioteket. I dag driver hun organisasjonen The Reader sammen med ektemannen Philip. 150 ansatte leser for 2000 briter i uken.

Foto: Vilde Alette Monrad-Krohn / NRK

Bak historien om Kims opplevelse med diktet «Bluebird» reiser det seg suksesshistorier av statistiske dimensjoner. Blant tallene samlet inn etter en årrekke av Shared Reading-grupper, ser blant annet 61 prosent mer positivt på livet, 67 prosent har mer sympati ovenfor hverandre og 89 prosent føler seg tryggere på å snakke høyt i en gruppe.

– Litteratur er ikke skapt for eliten

Alle i lesegruppen på Høgskolen er utdannet innen litteratur. Likevel deler alle det diktet måtte trigge av følelser og erfaringer, fremfor kunnskap og analyse.

– Vi vil at litteratur skal være en del av alles liv, sier Jane Davis.

Det viser at litteratur har en effekt på den virkelige verden, og at det ikke er en «arty thing» for en elitistisk minoritet.

Folk glemmer at lesing alltid begynner med følelsene. Litteratur på sitt beste åpner opp et rom der en for et øyeblikk tenke over livet sitt. Et rom som kan være vanskelig å finne i vår travle og materialistiske verden.

Philip Davis

Bukowski i fengsel
Foto: Krister Kanck / NRK

Leser for kvinnelige innsatte

Cecilie Naper

LESER FOR MESTRINGENS SKYLD: Cecilie Naper har i to år intervjuet ti langtidsdømte kvinner om deres forhold til litteratur. Nå har hun startet lesegrupper.

Foto: Vilde Monrad-Krohn / NRK

Slik Kim og mange andre innsatte blir lest for i England, blir kvinnelige innsatte nå lest for i Bredveit fengsel i Oslo.

I spissen for en norsk variant av lesegruppe-organisasjonen, står litteratursosiolog Cecilie Naper, høyskolelektor Thor Magnus Tangerås og bibliotekar Linda Schade Andersen. De arbeider alle aktivt med litteratur i svært sårbare grupper, og sier de ønsker å inspirere flere til å gjøre det samme.

Førsteamanuensis Cecilie Naper har i to år intervjuet ti langtidsdømte kvinner om deres forhold til litteratur. Rett over årskiftet startet hun lesegruppen for de innsatte.

– Kvinner som soner langtidsdommer er en fryktelig tabubelagt gruppe, poenterer Naper.

– Ut ifra ideen om at kriminalomsorgen og folkebiblioteksloven jobber for tilbakeføring, vil jeg se på hvordan en så isolert gruppe bruker litteratur.

I folkebibliotekets §1 står det at bibliotekets formål og virksomhet er å drive aktiv litteraturformidling, og å skape en arena eller demokratisk møteplass. Cecilie Naper mener lesegruppene vil både styrke selvtillit og evnen til å klare seg, foruten å gjøre de til trygge og myndige samfunnsborgere igjen.

Bøkene de selv leser, som i stor grad er populærlitteratur, gir store innsikter. De bruker bøkene til å forstå sitt eget liv, til å forstå hva som har skjedd før og til å forestille seg hvordan det vil bli når de kommer ut.

Cecilie Naper om de innsattes leseropplevelser

– Styrker selverkjennelsen

– Organiserte lesegrupper i sårbare grupper kan ha stor verdi, mener Anders Zachrisson, førsteamanuensis ved psykologisk institutt på Universitet i Oslo.

Linda Schade Andersen

UNNGÅR SYKDOM OG DØD. – Alice Munroe, William Faulkner, Roy Jacobsen har skrevet noveller jeg liker å bruke. Jeg prøver å finne litteratur som tar for seg det folk flest kjenner og sliter med i livet, forteller bibliotekar Linda Schade Andersen.

Foto: Vilde Alette Monrad-Krohn / NRK

– God litteratur formidler sentrale følelser og indre tilstander ved at den fremstiller opplevelsen hos en fiktiv karakter. Det gir enhver frihet til å dele den opplevelsen på sin egen måte.

Zachrisson mener at å kunne dele opplevelsen av litteratur i relasjon med andre kan ha en betydelig tilleggsverdi.

– I en slik gruppe er det rom for å utveksle tanker og den enkelte kan utdype sine opplevelser. Ved å styrke selverkjennelsen og evnen til å tåle sin egen verden, har slike grupper direkte terapeutisk virkning. Dette gjenfinner vi «vanlig terapi» utdyper han.

– Å lese som menneske, ikke som flink elev

Siden sommeren 2015 har Ullevål sykehus tilbudt lesegrupper både på sykehusbiblioteket og i lukkede, tilpassede grupper. Sykehuset ønsker å bruke lesegrupper fordi det bidrar til normalisering og fordi det å lese gir en avbrekk fra intensiv behandling. ​

Med kompetanse på fenomenet Shared Reading, leder Linda Schade Andersen lesegrupper både for pasienter generelt og for spiseforstyrrede. I møte med en svært sårbare grupper velger hun ut noveller og dikt med omhu.

– Det handler om å lese litteratur som menneske, ikke som flink elev. Litteratur handler jo om det å være menneske, og det er det vi ønsker å sette i gang en samtale rundt, sier Andersen.

–​ Likevel, i møte med grupper som sliter med for eksempel spiseforstyrrelser, unngår jeg alt som kan virke påtrengende terapeutisk. Det er en ekstremt sårbar gruppe, og siden jeg ikke kjenner dem, må jeg være ekstra forsiktig når jeg plukker ut litteratur, fortsetter Andersen

Skriver om bøker som redder liv

Erlend Loe: Muleum

GA TRØST OG MOT: Historien om jenta som mistet alt forandret livet til en av Tangerås gruppelesere. Hvordan Loes 14-år gamle jente kommer seg gjennom livet ga både trøst og mot i det mørkeste indre mørke.

Basert på intervjuer gjort i Norge, England, USA og Nederland har Thor Magnus Tangerås samlet historier, der litteraturen har ført til en sjelsettende opplevelse som har endret enten selvforståelsen, verdier, livsveier eller moralske valg.

Høyskolelektoren er ikke i tvil om at litteraturen har en samfunnsnytte. Han holder nå på med doktorgraden «Litteratur som redder liv» der han undersøker hva slags rolle litteratur kan ha i møte med en krise.

– En leser beskrev litteraturen som en type lidenskapsfilosfi, som behandler følelsene og setter ord på dem. Boken ble som en slags venn, eller et sted å være.

«Ikke rart det kommer kråker» er en novellesamling som hjalp en av disse leserne gjennom depresjonen. Novellesamlingen, slik vaskeseddelen beskriver den, tar for seg «det å snuble og falle, og fallets intimitet». Novellesamlingen ga jenta et depresjonsvokabular, og hjalp henne sette ord på det hun selv strevde med, forteller Tangerås.

– Leseropplevelsen ble beskrevet som noe annet enn å gå til psykolog, fordi leseren ikke trengte å forklare seg til noen. Hun kunne bevege seg utenfor sykdomsbildet, sier Tangerås.

Litteratur for demokratiet

Lady Chatterleys elsker

BRØT UT AV FORHOLDET: På grunn av «Lady Chatterleys elsker» brøt en av Tangerås gruppelesere ut av langvarig og ulykkelig forhold. Romanfigurens utroskap fremkalte på ubehagelig vis frem et brudd som, ifølge leseren selv, som kanskje aldri ville funnet sted ellers.

Foto: Rosenkilde forlag

Tangerås forteller at en av leserne sine har åpnet øynene hans opp for å bruke lesegruppene også for nye landsmenn.

– Selv om litteratur ikke nødvendigvis handler om demokrati, så viser de dokumenterte effektene av å være med på «Shared Reading» at en får bedre selvtillit, våger seg mer ut, at man blir flinkere til å snakke for seg – i tillegg til at en blir mer opptatt av andres vilkår og situasjon.

Thor Magnus Tangerås

– Tenk å kunne oversette norske klassikere til de språkene som er mest representative blant flyktningene, og arrangere lesegrupper!

– Ved å få et forhold til for eksempel Ibsen som skriver om kvinners situasjon, og oppleve at den har relevans for deres virkelighet, vil man også få en større motivasjon for å lære norsk språk, mener Tangerås.

Det hadde vært en gave å kunne gi norsk litteratur til asylmottak, mener initiativtakerne til den norske organisasjonen for Shared Reading. Fordi The Reader, eller den danske varianten Læseforeningen i tillegg til å være en møteplass, også fremmer demokratiet.