Wholy Martin er ingen typisk popgruppe - til tider er de så mange at de nærmest er et orkester. Dessuten debuterer frontfigur og låtskriver Hans Martin Framnes i en alder av 45 år. En av grunnene til at det tok så lang tid var sceneskrekk. Nå er frykten overvunnet, og kanskje er det tiden det har tatt som gjør at "Vampïre Songs" fremstår som et modent og ordentlig fascinerende album.
Troverdig vampyr
Åpningssporet "The Vampïre Song" er en av mange flotte låter på platen, og bringer lytteren rett inn i Wholy Martins mystiske univers. Vampyrtemaet er turnert på en troverdig og tiltrekkende måte. Framnes synger hviskende og nært om lidenskap og ensomhet. Den tunge melankolske stemningen forsterkes ytterligere av et par flotte instrumentaler, som "The Vampireturns".
"Vampïre Songs" er en påkostet produksjon, gitt ut på eget selskap og trygt loset i havn av produsent og bandmedlem Bjørn Fløystad. Han har sørget for et variert og innbydende lydbilde som kler den utradisjonelle instrumentparken. Av og til spøker rockens mørkemann nr. 1, Nick Cave, i kulissene. På lignende måte er Wholy Martins musikk vakker, mørk og overdådig. Men den bikker aldri over og blir svulstig og pompøs.
Sonisk eventyr
Jeg har lite å klage over på "Vampïre Songs". Det mest alvorlige er plasseringen av spor nr. 2, "1/2". Den er lang og monoton og kommer seg liksom aldri av flekken. Plata stopper litt opp før den i det hele tatt har begynt. Men Wholy Martin tar seg fort inn igjen - heldigvis.
Mot slutten av albumet får vi et par stormende rockere. "Both Hands Free" er røffest og tøffest, der den buldrer og stamper av gårde som et nytt Velvet Underground. En av de beste låtene på "Vampïre Songs" er "The Magician", som bidrar til å gjøre dette albumet til et vakkert sonisk eventyr i vampyrens tegn.
Kulturnytt, NRK P2, tirsdag 2. mars 2004.