Hopp til innhold

Vil ta hakekorset tilbake

«Friends of Swastika» vil relansere hakekorset til det gamle lykketegnet det en gang var. – Symbolet er alt for belastet, mener forstander i Det Mosaiske trossamfunn. Han tror ikke det vil la seg gjøre.

Svastika India

Hakekorset er mange tusen år gammelt og kjent fra mange kulturer. Nå vil gruppen «Friends of Swastika» reintrodusere symbolet som det lykkesymbolet det egentlig er.

Foto: AMIT DAVE / REUTERS

Ervin Kohn

Ervin Kohn mener løpet er kjørt hva angår svastika-symbolet.

Foto: Nadir Alam / NRK

«Friends of the Swastika» vil rehabilitere det gamle soltegnet. Dette markeres onsdag ved at over 250 tatovører verden over tilbyr å gratis tatovere et hakekors på den som ønsker et slikt motiv på kroppen, skriver Berlingske tidene.

Hakekorset er flere tusen år gammelt og kjent fra talløse kulturer, men i Vesten er det mest kjent for å være de tyske nazipartiets viktigste symbol. Det tyske nasjonalsosialistiske arbeiderpartiet tok i bruk hakekorset som sitt symbol fra 1920 og gjorde det til sitt flaggs sentrale motiv i 1932.

– Tegnet er ødelagt

Historiker Øystein Sørensen

Øystein Sørensen

Foto: Sissel Drevsjø/Universitetet i Oslo

Forstander i Det Mosaiske Trossamfund i Norge og nestleder i Antirasistisk Senter, Ervin Kohn mener dette er en dårlig idé.

– Dette har jeg ikke noen tro på. Jeg kjenner til historien, og vet at det brukes i hinduistiske sammenhenger, men det hjelper ikke. Dette tegnet er ødelagt, sier Ervin Kohn til NRK.no.

– Lar man ikke da nazistene få lov til å eie symbolet?

– Man kan godt si at det er urettferdig, men det løpet er nok kjørt. Hvordan ta tilbake et slikt symbol? Jeg tror det er alt for belastet. Det var nazistene som gjorde symbolet verdenskjent. Konsekvensene av nazistenes gjerninger over hele verden er så store og negative, at symbolet blir for belastet.

– Bør det forbys?

– Interessant spørsmål, men nei. I Norge har ytringsfriheten meget vide grenser, og det støtter jeg.

– Hakekors = nazisme

Øystein Sørensen er ekspert på krigshistorie og professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han synes forsøket er prisverdig, men tror det er nytteløst.

– Hakekorset er altfor sterkt og tydelig forbundet med nazismen, i alle fall i vår del av verden, sier han.

Per-Erik Dahlman, formann i Norsk Tattoo Union

Per-Erik Dahlman er gjerne med om han kan hjelpe til med å «avnazifisere» svastikaen

Foto: Norsk Tattoo Union

Han skjønner de gode intensjonene, men sier det har å gjøre med symboler, hvordan de har blitt brukt og hva slags meningsinnhold vi legger i dem.

– Hakekors er det første folk tenker på om man sier nazisme. Symbolet er så sterkt. I beste fall tror jeg det vil ta lang tid før noen vil forbinde et hakekors med noe annet enn nazismen, dessverre.

Ikke gratis hakekors i Norge

Foreningen for norske tatovører har ingen planer om å tatovere gratis hakekors på sine kunder i dag.

– Får vi en henvendelse fra tatoveringsorganisasjoner i andre land, så sier vi ikke umiddelbart nei, men vi vil se på hvilken setting det er. Om vi kan hjelpe til å få avnazifisert svastikaen så bidrar vi gjerne til dette, sier talsmann for Norsk Tattoo Union, Per-Erik Dahlman.

Han forteller likevel at det per i dag er svært få norske tatovører som ville tatovert et hakekors på en som ønsket det.

– Seriøse tatovører tar avstand fra nazismen, og noen ganger vet ikke de som vil ha en tatovering sitt eget beste. Det ligger mye ansvar i å være tatovør og da må vi ta en prat med dem.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober