Hopp til innhold

– Det finnes ikke mange Picassoer som dette

Tirsdag så representanter for Picassos familie Regjeringskvartalet for første gang etter det ble klart at Y-blokka skal rives. – Vi vil følge situasjonen tett videre, sier de.

Picassos arvinger i Oslo

FIKK ENDELIG BEFARING: Claudia Andrieu i Administration Picasso fikk i dag endelig se tilstanden i regjeringskvartalet etter 22. juli, og kom i dialog med regjeringen om hva de har tenkt å gjøre med Carl Nesjars Picasso-relieffer i Y-blokka. Se Dagsrevyens innslag.

– Det finnes ikke mange Picassoer som dette. Dette er hele verdens kulturarv, sier Claudia Andrieu i Administration Picasso.

Hun representerer Pablo Picassos arvinger, og står foran den omstridte Y-blokka i Regjeringskvartalet.

Pablo Picasso

PICASSO OG RELIEFFENE: Pablo Picasso med bilder av veggene i Regjeringsbygget, der hans motiver ble sandblåst inn av Carl Nesjar.

Foto: Carl Nesjar, gjengitt med tillatelse fra Galleri GHG

Her ble Picassos kunstverk «Fiskerne» sandblåst inn i kortveggen av kunstnerens norske venn og kollega Carl Nesjar i 1970.

Arvingene ba om møte

I mai bestemte regjeringen at Y-blokka skulle rives og kunsten skjæres ned etter skadene etter terrorangrepet 22. juli. Det fikk Picasso-arvingene til å reagere sterkt.

Picasso-administrasjonen hadde nemlig ikke blitt informert om beslutningen om å skjære ned kunsten og flytte den.

I dag fikk representanter for arvingene etter kunstneren omsider befare tilstanden i kvartalet.

– Den norske regjeringen skulle ha kontaktet oss for å forklare situasjonen. Det gjorde de ikke, så vi ba om et møte. Derfor er vi her nå, sier Andrieu.

Varsler tett oppfølging

Åndsverkloven sier nemlig at det er kunstnerens etterkommere som bestemmer om verket kan flyttes eller ikke.

Men det hadde regjeringen glemt å ta høyde for da den bestemte å rive blokka og skjære ned den 70 tonn tunge veggkunsten.

Etter dagens befaring varsler Picasso-administrasjonen tett oppfølging av prosessen fram til det nye Regjeringskvartalet står ferdig tidligst i 2023.

– Nå skal vi følge med på prosessen videre trinn for trinn. Vi skal kjenne til dagsordenen til enhver tid, sier Christine Pinot i Picasso-administrasjonen.

– Var spent foran møtet

Departementetsråd Eivind Dale i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

– VAR SPENT: Departementsråd Eivind Dale i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (til høyre).

Foto: Petter Sommer / NRK
Agnes Moxnes

– VAR PÅ TIDE: NRKs kulturkommentator Agnes Moxnes mener regjeringen mangler kunnskap om både folkeskikk og opphavsrett.

Foto: NRK

Ansvarlig departementsråd var fornøyd med utfallet av dagens møte.

– Etter noen av medieoppslagene som har vært tidligere var jeg i forkant spent på hvordan dette skulle bli. Men det ble fort veldig rolig, og det har vært et godt møte, sier departementsråd Eivind Dale i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Dale sier dagens dialog førte til at Picasso-administrasjonen skjønte hvorfor Y-blokka måtte rives.

– De hadde forståelse for at den skal rives og reagerte positivt på vårt utsagn om at vi skal ta vare på kunsten på en god måte, sier departementsråden.

Kan si nei til omplasseringssted

NRKs kulturkommentator Agnes Moxnes mener dagens møte kom langt på overtid.

– Flere kunstnere har etterspurt slik en dialog med regjeringen. Dette viser både litt mangel på alminnelig folkeskikk og liten kunnskap om opphavsrett og åndsverkslov, sier hun.

Hun sier Picassos arvinger har etter åndsverkloven mulighet til å si nei hvis de er uenige i stedet hvor regjeringen vil plassere Nisjars Picasso-relieffer.

– Når relieffene nå blir skåret ned fra veggene og skal omplasseres, kan arvingene komme tilbake og si «nei, dette er ikke god nok plassering» og dermed sette ned foten, sier hun.

Det er ennå ikke klart når rivingsarbeidet av Y-blokka starter eller hvor kunstverkene skal plasseres.

LES OGSÅ:

Picasso-kunsten i Regjeringskvartalet

VIDEO: Se reportasje fra Dagsrevyen om Carl Nesjars arbeid med Pablo Picasso. Reporter Eirik Berg.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober