John McCusker er en av de mange gode musikerne Mark Knopfler har med seg på scenen (Glenn Worf i bakgrunnen).
Foto: Per Ole Hagen, NRK
Det var en fornøyd og opplagt Mark Knopfler publikum fikk oppleve søndag.
Høljet ned
Festivalen hadde vært plaget med mye regnvær, mens det søndag lenge så svært lovende ut. Omtrent en time før Knopfler skulle gå på scenen høljet imidlertid regnet ned som aldri før denne helga.
Men som et godt omen – ti minutter før konserten skulle starte, klarnet det opp og regnet ga seg. Akkurat i tide til at den gamle frontmannen i Dire Straits entret scenen med sitt sju mann sterke band.
Og for et band – og et samspill. Slikt skal man lete lenge etter! Når de tar låtene helt ned, til dit at du nesten ikke kan høre hva de spiller. For sakte å bygge de opp igjen, til neste klimaks.
Bare så synd at enkelte konsertgjengere ikke kan forstå å nyte opplevelsen uten all praten med sidemann – noe som er svært forstyrrende for de som virkelig vil lytte.
Måtte forklare en stol
Det var først da han dro i gang den første Dire Straits-låta «Romeo and Julet», at publikum også virkelig begynte å være med på det som skjedde, og virkelig synge med. Det er tross alt disse låtene folk virkelig kan. Det var sikkert mange som savnet låter som «Walk of life» og «Money for nothing», men som soloartist forstår jeg at han også må distansere seg fra sin bandfortid.
Men så var tross alt fem av de femten låtene folk fikk servert hentet fra hans bandfortid.
Mark Knopfler er ikke en musiker som kommer med de lange utlegningene, verken av politisk eller personlig art, fra scenen. Men omtrent halvveis måtte han snakke litt – for å fortelle hvorfor han satt, og ikke stod, foran bandet sitt.
- Jeg har en vond rygg så legen min har sagt at jeg ikke får gå, løpe eller danse, sa han nesten som en unnskyldning for stolen. Et bar-stol som hentet ut fra en gjennomsnittlig amerikansk tradisjonell diner.
Manikyr
Og den joviale artisten ble ikke mindre menneskelig da han også måtte ta en pause mellom to låter for en aldri så liten manikyr. Han måtte klippe og file litt på en negl, som sikkert plaget ham i gitarspillet. Noe vi i publikum selvsagt ikke kunne merke.
Et lite kamera montert på gitar-armen ga et aldri så lite visuelt krydder til den følsomme gitaristens spill, og satte prikken over i’en på en deilig konsert.
Dette spilte Mark Knopfler
- Border Reiver
- Why Aye
- What It Is
- Sailing to Philadelphia
- Coyote
- Hill Farmer's Blues
- Romeo and Juliet (Dire Straits)
- Sultans of Swing (Dire Straits)
- Done with Bonaparte
- Marbletown
- Speedway at Nazareth
- Telegraph Road (Dire Straits)
Ekstra:
- Brothers In Arms (Dire Straits)
- So Far Away (Dire Straits)
Ekstra 2:
- Piper to the End
