Utenlandspreg på Høstutstillingen

Juryen som har valgt ut årets 87 bidragsytere ble overrasket over hvor mange av dem som har utenlands-bakgrunn.

• Les også: - Høstutstillingen burde vært gravlagt for 100 år siden

– Lettere å få oversikt hjemme

Emma Wright er en av årets bidragsytere. Hun forelsket seg i en grønn høyttrykkspylerslange, og laget en stilisert kveil av den. Etter endt utdanning i London synes hun det er godt å få vist seg frem i Norge.

– Jeg syns det er veldig greit å få med seg det som skjer i Oslo. I London skjer det veldig mye, det er veldig spennende og man får meg seg litt her og der. Her får man en oversikt, og det er lettere å bli kjent med de forskjellige kunstnernes uttrykk.

– Hva gjør det med kunstmiljøet?

– Jeg tror det er veldig fint å kjenne til hverandres kunst. Man inspireres jo av de rundt seg.

Les anmeldelsen av høstutstillingen!

– Mer lavmælt i Sverige

Det er for så vidt ikke noe nytt at mange kunstner har vært eller ER i utlandet. Høstutstillingen ble arrangert for første gang i 1882 og i dens spede barndom bidro utenlandsfarere som Christian Krohg, Edvard Munch og Frits Thaulow sterkt.

Debutant Anders Slettvold Moe bor i Malmø, og utdanningen hans er også derfra. Med kunsten nå lykkelig plassert i Oslo i høst ser han at det er forskjell på de to nabolandene:

– Svenskene er strammere og mer lavmælte. I Norge er det en mer ekspressiv scene. Her er det også flere kunstnerdrevne gallerier. Der ligger kanskje Sverige litt etter.

Anders Slettvold Moes bidrag til høstutstillingen er selv temmelig lavmælt. Juryleder Line Halvorsen beskriver det slik:

– Han jobber med maleri på en måte vi sjelden ser i Norge. Det ser ut som om kusntneren har dratt et kvadrat ut av veggen og plassert det ved siden av. Der er det en sort flate der hele resten av utstillingsrommet speiles.

– Morsomt å sage hull i veggen

– Jeg har saget ut et stykke i veggen og felt inn denne blanke overflaten som ser ut som en del av veggen, sier Slettvold Moe. – Det var morsomt å sage hull i veggen, for da fant vi en gammel teglsteinsvegg på baksiden her.

Han er vel så interessert i bygninger som i kunstverk. Det vil si; han jobber vel strengt tatt med å se dem som to sider av samme sak.

– Jeg er veldig opptatt av utstillingsrommets arkitektur. Når jeg gjør utstillinger, drar jeg ofte til stedet og bygger modeller av rommene. Jeg jobber mye med rommet.

Tilfeldig at mange bor i utlandet

100 bilder, installasjoner og videokunst er tatt inn i årets høstutstilling. Over 4.700 kunstverk ble vurdert i år - av en jury bestående av 6 kunstnere og kuratorer. At så mange kunstnere var utenlandsbasert, var tilfeldig, etter som første utvelgelse var anonym. Men nå er det dette juryen og juryleder leder Line Halvorsen helst vil snakke om.

– Jeg tror ikke man blir bedre kunstner av å oppholde seg i utlandet, men kanskje har de som har vært utenfor landet også sett en annen kunstscene.

– Når dere nå velger å fokusere på de kunstnerne som er bosatt i utlandet, er det en snedig og litt skjult måte å blåse liv i norsk kunstkritikk og kunstdebatt på?

– Jeg tror tvert imot av det bare viser at Høstutstillingen er mer aktuell enn noensinne, at den på ny og på ny får en viktig kraft. Denne gangen har utstillingen fått en viktig funksjon ved at den plukker opp de som vanskelig får stilt ut ellers i Norge.