Netflix og bredbåndsleverandørene krangler om regninga for videostrømming

Amerikanske brukere av strømmetjenesten Netflix kan måtte belage seg på stotring, stamming og bufring i tida som kommer, skriver Wall Street Journal.

Årsaken er en konflikt med bredbåndsselskapene som også har gjort seg gjeldende her hjemme.

Les: Netflix – the comeback kid

Skrur igjen kranene

Den amerikanske strømmetjenesten, som etter hvert også dominerer strømmemarkedet her i Norge, er i konflikt med bredbåndsleverandørene om hvem som skal betale regninga for bredbåndslinjer som kan levere dagens og fremtidas HD-video.

• Les også: Her skåler Netflix-sjefene over vellykket House of Cards-lansering
• Les også: Single politikere tilbringer valentinsdagen med Frank Underwood

Det er kundene til den amerikanske kommunikasjonsgiganten Verizon som i første omgang opplever krøll på linja.

Netflix rapporterer selv at deres gjennomsnittlige hastigheter på Verizons fibernett har gått ned med 14 prosent over den siste måneden.

Netflix' informasjonssjef Joris Ivers sier til Wall Street Journal at de av deres medlemmer som har Verizon-forbindelse, stort sett er i stand til å strømme video, men at de vil oppleve lav strømmekvalitet i tider på døgnet med mye trafikk.

Verizon sier selv de håndterer all trafikk likt, men har sammen med de andre store bredbåndsleverandørene Comcast, Time Warner og AT & T, lenge kjempet for at de store innholdsleverandørene på internett skal ta sin del av regninga.

Verizon har tidligere varslet at de vil sette grenser på hvor mye datatrafikk fra strømmetjenesten de vil slippe gjennom uten å kreve ekstra betalt.

Spørsmålet er nå om bredbåndsleverandøren aktivt har skrudd igjen kranene for å sette makt bak kravene, slik Russland i sin tid gjorde med gassleveransene til Ukraina.

Video i vekst

Video utgjør en stadig større del av nettrafikken, og det har krevd store investeringer å kunne levere den båndbredden som videostrømming krever.

Video i HD-kvalitet har nærmest blitt standard de siste årene, og i USA har Netflix allerede begynt å tilby det nye, mer høyoppløselige 4K-formatet til enkelte kunder. Det stiller krav til både båndbredde og stabilitet i nettet.

Mens de fleste innholdsleverandører, deriblant Google, etter hvert betaler bredbåndsselskapene ekstra for å huse datasentraler som leverer akkurat deres innhold raskt og til mange brukere samtidig, har Netflix strittet imot denne modellen.

Netflix ønsker ikke å betale, men vil I stedet at leverandørene kobler seg til selskapets egne, standardiserte løsning, Open Connect.

I Norge kan den samme konflikten føre til at det etter hvert blir trangt i nettet, forteller NTNU-forsker Bjørn Villa, som med støtte fra Forskningsrådet har forsket på datakomprimering i videostrømmer.

– Hvis man ikke flytter Netflix og andre tjenester inn i leverandørenes eget nett, vil trafikken fra disse måtte dele båndbredde med all annen trafikk på det åpne nettet på like vilkår, sier Villa.

– «Mexican standoff» med Telenor

Selv om man i Norge fortsatt er et stykke unna å strupe nettforbindelsen til strømmetjenester, har man langt på vei hatt den samme konflikten her.

Netflix går ikke ut med tall på hvor mange seere de har eller hvor store mengder datatrafikk strømmetjenesten deres legger beslag på.

Til gjengjeld rapporterer de månedlig hvilken båndbredde de forskjellige bredbåndsselskapene leverer til selskapets strømmekunder.

For Norge ligger Telenor konsistent lavest på statistikkene, og selskapet har også vært involvert i en lengre diskusjon med det amerikanske strømmeselskapet om nettopp hvem som skal ta regninga for nødvendig infrastruktur.

Partene kranglet tidvis offentlig gjennom fagnettsteder som Teknisk Ukeblad gjennom 2012 og 2013.

En representant for Telenor oppsummerte det slik i et innlegg på selskapets egen Facebook-side i januar i fjor: «Høykvalitetstilgang til Telenors nett kommer ikke gratis, og det har altså alle andre innsett, men Netflix krever å få dette gratis.»

Når NRK nå snakker med representanter for Telenor, er de imidlertid opptatt av å fremheve at de er i dialog med Netflix, og at de er i ferd med å finne løsninger.

– Dette har vært en slags «mexican standoff», der begge parter venter på at den andre skal gi seg, sier Torgeir Waterhouse i bransjeorganisasjonen IKT Norge, som også representerer brebåndsleverandører som Telenor.

Han tror Netflix på sikt vil måtte betale seg inn i Telenors nett.

Kortreist internett

Enkelt fortalt benytter Netflix seg av den internettforbindelsen som er tilgjengelig, og stiller likt med alle andre datastrømmer i nettet. Selv om kvaliteten du får stort sett holder god kvalitet, er du som bruker ikke garantert at internettforbindelsen har nok stabilitet og kapasitet til å gi en stødig, uavbrutt videostrøm i HD-kvalitet.

Hvis du for eksempel starter et program i NRKs nett-TV, kommer ikke videostrømmen hele veien fra kjelleren på Marienlyst, men høyst sannsynlig fra en maskinpark i nærheten av der du sitter, som er koblet rett til bredbåndsleverandørenes nett og der det mest populære videoinnholdet allerede ligger lagret.

– Video er spesielt, siden det kan kreve båndbredder på opptil 10–12 Mpbs, og kan skape problemer i leverandøren sitt nett. Kundene har i teorien betalt for båndbredde opp til 100 Mbps, men hvis mange strømmer går parallelt, er du som bruker ikke garantert å få full uttelling, sier NTNU-forsker Bjørn Villa.

Telenor vil at Netflix skal betale ekstra for fremskutte serverløsninger som flytter innholdet nærmere brukeren, slik blant annet NRK gjør i dag.

– Netflix forventer å kunne plassere innholdet sitt inn i nettene til operatørene. Da er det til gjengjeld en forventning fra operatørene om at de betaler for dette, forklarer Waterhouse i IKT Norge, og sammenligner fremskutt lagring med å leie næringseiendom inne på et kjøpesenter.

Vil ha sin del av kaka

Andre innholdsleverandører betaler ekstra for denne fremskutte lagringen, enten direkte til bredbåndsselskapene, eller til selskaper som Akamai, som NRK bruker.

Villa mener imidlertid striden handler mer om å sikre inntekter enn om selskapenes faktiske kostnader.

– Operatørene synes det er irriterende at de ikke tjener penger på økningen i videotrafikk. Det koster ikke så mye for Telenor å la et selskap sette inn en boks i sitt nett. Kostnadene er eventuelt strøm og montering, og det dreier seg om småpenger. Men Telenor irriterer seg nok over at de ikke tjener penger på all den trafikken Netflix og NRKs nett-tv skaper, sier Bjørn Villa ved NTNU.

På sikt tror han likevel Netflix avhengig av å inngå egne avtaler med bredbåndsleverandørene, slik de fleste andre har gjort.

– For Netflix, så vel som for NRK, TV 2 Sumo og Viaplay, er det en forutsetning med fremskutte startpunkter rundt i landet for å kunne vokse videre, sier Villa.

Waterhouse i IKT Norge er langt på vei enig:

– Jeg tror det er vanskelig å si hvem av Telenor og Netflix som gir seg på kort sikt, men på lang sikt er det er uunngåelig at innholdsleverandørene betaler for å plassere sitt innhold inn i operatørenes nett, sier Waterhouse.