Hopp til innhold

TV-bransjen i harnisk etter støttekutt

Norsk TV-bransje er i harnisk etter at Norsk filminstitutt fryser all støtte ut året.

Det tredje øyet

I FARE: Det er bestilt en ny sesong av TV 2s krimserie «Det tredje øyet», men denne innspillingen står nå i fare, sier Rubicons dramasjef Anne Kolbjørnsen.

Foto: Bendik Stalheim Møller / TV 2

Hilde Solheim viser frem brevet fra Virke til KUD

BEKYMRET: Direktør Hilde Solheim i Virke sier at TV-bransjen er svært urolige etter at det ble kjent at støtte til dramaproduksjon settes på vent.

Foto: Martin Hotvedt / NRK

TV-drama-bransjen frykter det verste etter at det i går kveld ble kjent at Norsk filminstitutt stopper støtten til TV-produksjoner fram til nyttår.

Direktør Hilde Solheim i Virke, som representerer de seks største TV-produsentene i Norge, kalte i går inn til krisemøte.

– Nå er bransjen meget urolig. Konkrete prosjekter er satt på vent, og skuespillere, regissører og TV-arbeidere har fått beskjed om at oppstart er i det blå, sier en svært bekymret Solheim til NRK.

Hun sier at medlemmene deres har blitt innkalt og fått vite at søknadene for resten av året er satt på vent, og at så mye som over 20 millioner kroner kan forsvinne.

– Det er helt uholdbart, sier hun.

For stor etterstøtte

Og grunnen til at Filminstituttet fryser alle utbetalinger til TV-bransjen er fordi man i år har betalt opp mot 40 millioner kroner mer enn planlagt i såkalt etterhåndsstøtte til kinofilmer. Dette er statlige kroner som utbetales i ettertid til filmer som gjør det bra på kino.

Grunnen til at rammene sprenges i år, er at norske filmer har gått veldig bra på kino, og at dette kan bli det året med høyest kinoinntjening siden 1975.

Sveinung Golimo hos Norsk filminstitutt sier at man muligens kunne disponert pengene bedre.

– Det kan hende at man burde ha sett dette tidligere og lagt det mer til grunn i forhold til hvordan pengene disponeres, sier han.

Nå må underskuddet reddes inn fra andre poster, og TV-bransjen kan bli et av ofrene, forklarer Golimo.

– Vi har sett på alle postene som gjenstår på årets budsjett, og må forholde oss til det som ikke er bindet opp i avtaler. Blant disse postene er TV og drama.

Fra Børning

LUKTER SVIDD: «Børning» er en av filmene som har hatt så bra kinobesøk at rammene for etterhåndsstøtte til norske kinofilmer sprenges.

Foto: Filmweb

Frykter kroken på døra

TV-dramaet «Det tredje øyet», som hadde en god første sesong på TV 2, og som har gjort seg bemerket i utlandet, er en av flere serier som nå settes på vent til man får en avklaring, sier Rubicons dramasjef Anne Kolbjørnsen.

– Jeg er sjokkert, fordi det rammer TV-drama dramatisk. Jo flere sesonger vi kan gi til våre utenlandskunder, jo mer interessant er norsk TV-drama, sier Kolbjørnsen.

– Vi har skrevet manus og sagt at i desember og januar begynner vi å filme. Skuespillere og andre har holdt av den perioden i forhold til andre jobber. Nå er det ikke sikkert at vi får pengene likevel, sier hun, og frykter at det betyr kroken på døra for serien.

Vil ha handling fra departementet

Kolbjørnsen deltok på gårsdagens krisemøte med Virke, og sier at flere andre selskap også vurderer stopp i produksjoner:

– De har akkurat samme problemer som oss og vet faktisk ikke hva de skal gjøre. De som vi har snakket med vurderer også å stoppe produksjonene sine, sier hun.

Nå er situasjonen så alvorlig at kulturministeren må på banen, sier Hilde Solheim i Virke, som i går ettermiddag sendte et brev til kulturdepartementet, der hun krever tiltak for å redde TV-bransjen.

– Jeg forventer at departementet tar tak i saken og går en runde med Norsk filminstitutt. Når offentlig forvaltning ikke klarer å justere nivået når budsjettene nedjusteres, så er det ikke uvanlig med en tilleggsbevilgning. Og jeg mener at det er mye mer nærliggende enn at dramasjangeren skal bli skadelidende, sier hun til NRK.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)