Sommerværet i år ble aldri like bra som det var i fjor.
I anledning nok et nedslående helgevarsel, hentet vi forrige fredag fram Trond-Viggo Torgersens lille sketsj fra 1979, om den triste værmelderen som er lei av klager. En uke senere har videoen sett av 2,2 millioner Facebook-brukere, flere av dem i Sverige og Danmark. Klippet har til sammen fått nesten 150 000 likerklikk, kommentarer og delinger.
– Det er helt sjuke tall, og definitivt ny rekord for NRK på Facebook, sier NRKs sosiale medier-sjef Ingeborg Volan.
– Det viser to ting: at vær alltid engasjerer, og at NRK-arkivet, nasjonens felles hukommelse, er en gullgruve. Samtidig er det åpenbart at galgenhumor er det nordmenn har trengt for å komme gjennom sommeren.
Ville vraket sketsjen i dag
Trond-Viggo Torgersen synes det er artig at sketsjen har fått nytt liv på Facebook, men sier at den neppe ville blitt noe av i dag.
– Dette er ikke den sketsjen jeg er mest stolt av. Den er preget av å være laget veldig tidlig i min karriere, og har ganske få poeng. I dag, som mer profesjonell humorist, ville jeg sagt «ja, hm, men dette må du skrive litt videre på.»
Figuren ble til i forbindelse med en «omvendt nyhetssending» i Halvsju.
– Vi lagde noe som het «Baksnytt», som var en variant av Dagsnytt. Det var der jeg først begynte å lage figurer, så denne værmannen er en av mine aller tidligste figurer. Utgangspunktet var at han skulle en hverdagsmann med mye følelser. Utstyr og studio lånte vi fra værmelderne, jeg tror ikke vi spurte om lov engang, så fylte vi opp kartet med det som var av tegn, og gjorde ett opptak basert på noen stikkord på et ark. Og det var det. Det var sånn vi drev på den gangen.
– Takk for det fine været
I 1979, da sketsjen først ble sendt, var meteorolog Terje Alsvik Walløe 10 år gammel. I dag melder han selv været for NRK. Men klager, det får ikke Walløe og kollegene mye av.
– Folk skjønner jo at vi ikke styrer været. Det virker faktisk som det er lettere å si fra når det er godvær. «Takk for det fine været», sier gjerne folk på gata da.
Walløe har ikke selv jobbet med det gamle værkartet. Da han startet i NRK var magnetbrettet allerede parkert, og presentasjonene ble gjort digitalt.
– Det er rart å tenke på hvor stor utviklingen har vært. Før var værmeldingen på TV og i radio måten folk fikk med seg været på. Nå har datamengden skutt i været. En får timesvarsler på Yr.no og en hver kan følge med på værradaren selv for å se når neste byge kommer. Det tror jeg har gjort at folk føler de har mer kontroll, sier Walløe.
Tidligere kunne en få høre at «skiftende skydekke, enkelte byger» var det som var ventet i egen landsdel den dagen - og det var alt man visste.
– Og da var det nok lettere å avfinne seg mer med at været er usikkert.
– Blir meteorologer værsyke?
– Jeg er selv veldig glad i sol og sommer. Men samtidig vet jeg jo godt hva som er realistisk vær. Sommeren vi har hatt i år er mer normal enn den flotte vi hadde i fjor. Dessverre.