”Gammel sykkel” kan du med hell sette på når hele familien er samlet. På sangen ”Faren din” hyller Ulf Risnes papparollen til et akkomagnement som godt kunne ha hørt hjemme på en barneplate. Ellers er albumet et av kinesernes beste og mest varierte.
”Gammel sykkel” bærer preg av å ha blitt spilt mer eller mindre rett inn. Blotta for fjonge effekter og annen dilldall. Her settes spilleglede i fokus. Det merkes, ikke minst på albumets bonusspor. Sangen heter Amerikaner, du finner den ikke finner på coveret.
Her leker de tre små seg med instrumentene sine og har det tydeligvis gøy som bare det. Artig å høre på er det også. Selv om det nok er ment som en tullesang, i hvert fall rent tekstmessig. Personlig skulle jeg gjerne ha hørt mer av kineserne når de er på den eksperimentelle trippen.
Glad i Beatles
Tre Små Kinesere har på noen av sangene gått tilbake til sine røtter. Ventilsangen har et lydbilde som minner om den aller første utgivelsen, 365 Fri, der kontrabassen hadde en sentral rolle i det akkustiske uttrykket.
Tittelsporet ”Gammel sykkel” er god radiomusikk som har rulla og godt på norske radiokanaler en stund nå, og flere sanger står antagelig for tur.
Ulf Risnes har også denne gangen signert de fleste av sangene. Han er svært glad i Beatles, og musikalske referanser til de gamle heltene dukker opp med jevne mellomrom. Tekstene hans handler om samlivsbrudd, farsrollen og om det å befinne seg midt i livet.
I sangen ”Min tur” beskriver Risnes bitterheten og såbarheten etter ett brudd. Det gjør han på en obverbevisende måte, og befester sin stilling som en av norges beste tesktforfatterne innenfor sjangeren. Tekstene hans er dessuten tilgjengelig og folkelig uten å bli stupide.
Tre Små Kinesere kan til tider bli vel koselig og ufarlig. Låta ”Sparker stein” frisker opp, det gjelder både tekst og tone. Baard Slagsvold, den eneste ikke-trønderen i trioen, synger på denne ordleken av en sang. Og han gjør det bra. Vanligvis er det Risnes som synger, og misforstå meg ikke, det er ikke noe galt i det. Men bandet har en god vokalist til. Og når han brukes, er det med hell. Det høres ikke minst på sangen ”Lindøya”.
Baard Slagsvold er kanskje ikke den klassisk dyktige vokalisten. Men han tar igjen på innlevelse, sjarm, varme og egenart. Og i kategoriene pop og vise, er dette viktige kriterier.
Tre Små Kinesere lager fremdeles hyggelig og anvendelig musikk. Og fansen bør være svært fornøyd med ”Gammel Sykkel”. Spørsmålet er om albumet vil få oppmerksomhet fra en ny generasjon lyttere. Jeg tror ikke bandet er nyskapende og eksperimentelt nok til det.