The X-files: I want to Believe

The X-Files: I Want To Believe (3)

Det er hyggelig å se Mulder og Scully sammen igjen på lærretet, men regissøren roter seg bort i religion i stedet for å satse på science fiction.

Anmeldt av Siril Heyerdahl

På midten av 90-tallet var fredagsmorgen en spesiell og nærmest høytidelig seanse. For det var da vi strømmet sammen i første fri for høylytte diskusjoner om gårsdagens episode av The X-files. Av nostalgiske grunner er det hyggelig å treffe Mulder og Scully igjen og handlinga er til tider både mystisk og ekkel. Men The X-Files: I Want To Believe kommer garantert ikke til å vekke til livs det gamle engasjementet. For filmskapernes forsøk på å gjøre dette til en slags religiøs kommentar om Gud, tro og tvil kler ikke den elles så enkle historien.

Oisann, innholdet som skulle vises her støttes ikke lenger. Vi beklager!

Synske evner

Verdens mest kjente fiktive FBI agenter Fox Mulder (David Duchovny) og Dana Scully (Gillian Anderson) jobber ikke lenger for myndighetene. Scully jobber som lege på et kristent sykehus mens en bitter, skjeggete Mulder sitter på et slags kott i deres felles hjem og klipper ut avisartikler med autistisk presisjon. Men når agent Dakota Whitney (Amanda Peet) kontakter Mulder grunnet forsvinninga av en FBI agent legger han avisene til side. Den pedofilidømte, katolske Father Joseph Crissman (Billy Connolly) hevder nemelig at han har synske evner som kan hjelpe etterforskinga og da trenger FBI assistanse fra folk som har vært borti kvakksalveri før. Og hvem er da bedre skikket enn Mulder og Scully?

Chris Carter som lanserte tv-serien om X-files og skrev manuset til den forrige X-files-filmen har hatt ansvaret for både manus og regi denne gangen. Historien han har skapt er nokså enkel, så ikke forvent deg spennende bihandlinger. Kanskje er det historiens enkelhet som gjorde at Carter følte for å lefle med religiøse elementer, men dette virker mot sin hensikt. I stedet for å løfte historien opp på et filosofisk nivå blir den mer banal. Det hadde vært bedre å bruke tid på fråtsing i det overnaturlige.

Herlig ekkel men mangler det lille ekstra

Det mangler også på spektakulære settinger. I amerikansk sammenheng er ikke 30 millioner dollar mye å lage spenningsfilm for, filmen bærer dessverre preg av dette. Er man av den positive og nostalgiske typen kan man trøste seg med at det visuelle uttrykket minner om de gamle tv-episodene, men jeg mener filmen hadde kledd mer godteri for øyet.

Noen godbiter er det selvsagt. Det er for eksempel umulig å sitte stille i setet og herlig ekkelt å se ekstrem kirurgi på en skitten operasjonsstue. Og ikke minst: kjemien mellom vår skeptiske rødhårede heltinne og godtroende blonde helt er like overbevisende som da de var 90-tallets tøffeste tv-kompanjonger.

Hyggelig gjensyn med 90-tallshelter

Jeg tviler på at X-Files: I Want To Belive kommer til å utvide X-Files fanbasen. For selv om tv-serien var original da den kom, har vi sett mange liknede og mer spektakulære filmer og tv-mysterier i ettertid. Men filmen fungerer som en nostalgitripp tilbake til det glade 90-tallet, da vi nesten trodde det vi så på X-Files var sant.

Siste nytt: Kultur

  • Alfred Fidjestøl - Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix
    Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

    Sultprisen til Alfred Fidjestøl

    Den litterære prisen på 200.000 kroner går til yngre forfattarar som utmerkjer seg.

    Det er Gyldendals Legat som årleg deler ut prisen.

    Styreleiaren i legatet, litteraturkritikar Tom Egil Hverven, meiner Fidjestøl i dei tre sakprosabøkene sine har klart å kombinere ein kraftfull, dynamisk prosa med eit språkleg og historisk avansert
    tankearbeid.

    – Prisvinnaren er da også sjølv utdanna filosof og arbeider som ournalist, seinast i Morgenbladet, ved sida av forfattargjerninga, sa styreleiaren i pristalen sin onsdag.

    Fidjestøl debuterte med «Hans Jonas», om filosofen ved same namn, i 2004.

    Han har sidan gitt ut biografien «Eit halvt liv» (2007) om Per Sivle og «Trass alt» (2013) om Det Norske Teatret.

    (NTB)

  • Neil Young - Foto: CHRIS PIZZELLO / AP
    Foto: CHRIS PIZZELLO / AP

    Neil Young vil skille seg

    Det melder Rolling Stone. Kona Pegi Young, som han har vært gift med i 36 år, har vært inspirasjonen til flere av rockerens største kjærlighetssanger, inkludert «Such a Woman», «Unknown Legend», og «Once an Angel», skriver NTB.

  • huset huset - Foto: handout / NTB Tema
    Foto: handout / NTB Tema

    Sannheten bak «Huset på prærien»

    Mer enn 80 år etter at hun skrev den, blir Laura Ingalls Wilders selvbiografi publisert.

    Barnebokserien «Huset på prærien», basert på hennes egen barndom, vant henne talløse unge tilhengere fra 1930-tallet.

Kultur og underholdning på TV og radio

Kulturprogram - nyhetsprogram
Musikalsk fest i mange sjangre med Totto Mjelde og Tarjei Strøm som lokførere. 
Gjester, spalter, humor, konkurranser og den aller beste musikken
Hvem er det som bestemmer hvordan historiske hendelser skal huskes? Er det historikerne eller øyenvitnene? Et all-europeisk nettsted gir deg alt du måtte ønske under en paraply, både de store og de små historiene. / Hun var den uekte datteren av en kaptein og en slavekvinne, men vokste opp blant sosieteten i England på slutten av 1700-tallet. Nå kommer filmen om Dido Elizabeth Belle som bidro til at slaveriet ble opphevet i Storbritannia. / Hva får du hvis du setter en tribune ut mot havet? En strøm av assosiasjoner. / Selfiestafetten fortsetter, vi ringer dagens forfatter / Hvordan få barn og unge til å lese bøker innimellom dataspillene og mobilbruken? / Vi byr på avhengighetsdannende mobil-spill, rock fra 70-tallet og en svensk tegneserieskaper med eget radioprogram i dagens Anbefalingspanelet / Vi blir bedre kjent med datidens Oprah Winfrey i vår serie om glemte historiske kvinner.