Les også:
Les også:
ALT OM
- Når du har det svært bra på et sted, ønsker du å dra tilbake. Og jeg har alltid hatt det veldig bra i Trondheim. Jeg liker holdningen til folket her. Ikke bare musikerne, men også alle andre. Det virker som et vennlig sted, sier Jon Lord i et intervju med NRK Radio.
Fra hardrock til klassisk
Lord er nok mest kjent som organisten i det legendariske britiske hardrock-bandet Deep Purple, som hadde sin storhetstid på begynnelsen av 70-tallet. En status som har resultert i 500 millioner solgte album.
For Jon Lord er det derimot den klassiske musikken som overtok da røyken på vannet til slutt løste seg opp og bandet ble oppløst for andre gang i 2002.
Det angrer han overhodet ikke på.
- Fantastiske år
- Det var definitivt ikke et feil valg. Men det var jo en helvetes avgjørelse å ta, etter å ha vært i et rockeband i 35 år. Men jeg har alltid hatt klassisk musikk i tankene, og jeg har alltid skrevet på musikk for symfoniorkester under min tid i Purple. De siste fire-fem årene har derfor vært fantastiske, sier han, og legger til:
- Jeg prøver å kombinere flere måter å se på musikk, som for meg virker som den mest naturlige ting å gjøre. Noen synes det fantastisk, andre ikke.
Fast trøndergjest
Jon Lord har spilt i Trøndelag flere ganger tidligere. I kveld urframfører han et nytt musikkstykke til kor og orkester i Nidarosdomen - ”From Darkness to Light”. Framføringen skjer i samarbeid med det 70 manns store TrondheimSolistene, samt et sammensatt kirkekor. Dette vil bli avslutningen på årets Hell music festival.
Lord har gode erfaringer med de lokale musikerne:
- Første gang jeg arbeidet med Trondheimssolistene, innså jeg at det er en gruppe mennesker som a - kan traktere instrumentene, b - har et kjærlighetsforhold til musikken, og c - elsker å dra på en bar. Det er en vidunderlig kombinasjon, ler han.
Savner Hammond
Etter å ha spilt piano de siste årene, savner han riktignok Hammond-orgelet, som han ble så kjent med gjennom tiden i Deep Purple:
- Nå innser jeg at piano kanskje kom litt sterkere tilbake enn Hammond-orgelet. Men nå er det på tide å si hei til Hammond’et igjen. Mitt nye band vil nok derfor være mer rocka, opplyser han, og vekker med det antagelig en god del glede blant gammelrockerne.
- Jeg mener. Jeg vil ikke slutte å gjøre slike ting som dette, men du vet …
- Litt av begge deler?
- Ja. Litt av begge deler. Jeg er jo ennå bare 110 år gammel, så jeg har fremdeles mange år igjen å gjøre ting på.