I en ny utgave av Astrid Lindgrens Pippi Langstrømpe har Sveriges Television (SVT) klippet bort materiale som kan virke støtende.
Det skriver SVT på sine nettsider.
– Kan oppleves sårende
TV-serien kom ut for 45 år og skal nå ut i en lyd- og bildejustert DVD-utgave. I den anledning har SVT tatt mot elementer i tv-serien som kan virke støtende.
– Vi ser at målgruppen er barn og vi tror at det kan oppleves sårende eller nedsettende for barn som ser og hører det her, sier Paulette Rosas Hott, salgsansvarlig for program og lisensiering hos SVT.
- LES:
Det er ikke første gang tittelen til Pippis pappa endres på. I 2006 fjernet NRKs «Barnetimen for de minste» enkelte ord i frykt for å støte noen.
Da ble Pippis pappa «sydhavskonge» i stedet for «negerkonge». Svenskene vil heretter bare kalle han for konge.
Vibeke Fürst-Haugen, som var prosjektsjef for Barnetimen, begrunnet det med følgende:
– Det har vi gjort fordi vi opplever at ordet «neger» er mer ekskluderende enn inkluderende. For at historien skal stå for seg selv, og ikke forstyrres av den type ord, så tar vi dem ut. Historien er like god, og den er mer tilgjengelig for barna i dag, sa hun.
- LES:
Det møtte kritikk fra blant andre språkprofessor Finn-Erik Vinje, som mente det var unødvendig og overflødig.
– For barna selv kan jeg ikke skjønne at det skal være skadelig å høre om «negerhøvdinger», «negerlandsbyer» og hva det kan være. Det er en måte å sette seg inn i kulturbakgrunn på det, å tilegne seg det språket som gjelder i de eldre tekstene, sa Vinje i 2006.
– Astrid Lindgren hadde villet det
Nå er det altså svenskene som tar grep i den verdenskjente Pippi før serien fra 1969 skal vises på Barnekanalen i desember. Og det med Saltkråkan ABs, velsignelse. Selskapet ivaretar Astrid Lindgrens rettigheter.
Nils Nyman er sjef i selskapet og mener at SVT gjør det eneste rette.
– Astrid Lindgren sto for helt andre verdier enn å krenke mennesker, sier han.
På spørsmål om hva han tror Lindgren selv ville sagt, er svaret følgende:
– «Absolutt, det gjør ikke historien dårligere og det er mulighet for at noen kan bli støtt». Hun var veldig nøye med at man ikke gjorde noe med verkene hennes, men også veldig pragmatisk hvis det var behov for det.