Hopp til innhold

Svenskene klipper bort «negerkonge»

Pippi får ikke lenger ha en pappa som er «negerkonge» eller dra i øynene for å forestille kineser.

Pippi Langstrømpe

FJERNER RASISME: Den svenske rikskringkastingen, SVT, fjerner ord som kan være støtende i en nyutgave av tv-serien fra 1969.

Foto: Aftonbladet / Scanpix

I en ny utgave av Astrid Lindgrens Pippi Langstrømpe har Sveriges Television (SVT) klippet bort materiale som kan virke støtende.

Astrid Lindgren sto for helt andre verdier enn å krenke mennesker

Det skriver SVT på sine nettsider.

– Kan oppleves sårende

TV-serien kom ut for 45 år og skal nå ut i en lyd- og bildejustert DVD-utgave. I den anledning har SVT tatt mot elementer i tv-serien som kan virke støtende.

– Vi ser at målgruppen er barn og vi tror at det kan oppleves sårende eller nedsettende for barn som ser og hører det her, sier Paulette Rosas Hott, salgsansvarlig for program og lisensiering hos SVT.

Det er ikke første gang tittelen til Pippis pappa endres på. I 2006 fjernet NRKs «Barnetimen for de minste» enkelte ord i frykt for å støte noen.

Da ble Pippis pappa «sydhavskonge» i stedet for «negerkonge». Svenskene vil heretter bare kalle han for konge.

Vibeke Fürst-Haugen, som var prosjektsjef for Barnetimen, begrunnet det med følgende:

– Det har vi gjort fordi vi opplever at ordet «neger» er mer ekskluderende enn inkluderende. For at historien skal stå for seg selv, og ikke forstyrres av den type ord, så tar vi dem ut. Historien er like god, og den er mer tilgjengelig for barna i dag, sa hun.

Det møtte kritikk fra blant andre språkprofessor Finn-Erik Vinje, som mente det var unødvendig og overflødig.

– For barna selv kan jeg ikke skjønne at det skal være skadelig å høre om «negerhøvdinger», «negerlandsbyer» og hva det kan være. Det er en måte å sette seg inn i kulturbakgrunn på det, å tilegne seg det språket som gjelder i de eldre tekstene, sa Vinje i 2006.

– Astrid Lindgren hadde villet det

Nå er det altså svenskene som tar grep i den verdenskjente Pippi før serien fra 1969 skal vises på Barnekanalen i desember. Og det med Saltkråkan ABs, velsignelse. Selskapet ivaretar Astrid Lindgrens rettigheter.

Astrid Lindgren

VILLE SAGT JA: Atrid Lindgren ville godkjent en forandring, tror Saltkråkan AB, som ivaretar rettighetene.

Foto: TOBIAS ROSTLUND / AP

Nils Nyman er sjef i selskapet og mener at SVT gjør det eneste rette.

– Astrid Lindgren sto for helt andre verdier enn å krenke mennesker, sier han.

På spørsmål om hva han tror Lindgren selv ville sagt, er svaret følgende:

– «Absolutt, det gjør ikke historien dårligere og det er mulighet for at noen kan bli støtt». Hun var veldig nøye med at man ikke gjorde noe med verkene hennes, men også veldig pragmatisk hvis det var behov for det.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober