Men, han syntes det var vanskelig å takle nærheten han fikk til den drepte politimannen Arne Sigve Klungland gjennom å se filmen.
– Jeg har med vilje unlatt å lese om Klungland og familien hans når jeg har sett oppslag i avisen. Etter å ha sett filmen, ble alt mye vanskeligere. Han virker jo som han var den mest rolige av dem alle.
Sterk film for Halimi
Det er snart sju år siden norgeshistoriens mest omtalte ran. Den 5. april 2004 ranet 11 maskerte menn tellesentralen Norsk Kontantservice AS (Nokas) i Stavanger. Ranet kostet politimannen Arne Sigve Klungland livet.
- Les også:
Filmvisningen blir sterk for Halimi. Underveis forteller han om rollen han hadde under Nokas-ranet. Scenen der politibetjent Arne Sigve Klungland blir skutt og drept liker han ikke.
– Det er veldig ubehagelig å se dette. Det var så unødvendig, og selvfølgelig må dette være veldig ubehagelig for familien Klungland.
Kommer nærmere Klungland
Etter å ha sett filmen føler Halimi at han kjenner Klungeland på en annen måte enn bare som politimannen som ble drept. Han er ikke stolt over det han har vært med på.
– Når du ser Klungland gjøre seg klar for arbeidsdagen, og være så normal, kommer alt nærmere. Det ble vanskelig for meg. Det tror jeg det kommer til å bli for de fleste andre også som er involvert i saken.
Det har gått seks og et halvt år siden Nokas-ranet. Halimi har brukt tida på å prøve å glemme hendelsen. Han sier filmen satte ham tilbake i tid på en uvirkelig måte.
– Jeg er ikke stolt over det jeg har gjort. Når det gikk som det gikk, og liv gikk tapt, så er jeg ikke stolt. Under planleggingen var det noe helt annet. Da var det noe vi så frem til å gjøre.
Glad han har sett filmen
– Hvordan var det å se de to andre historiene?
– Frem til i dag har jeg latt være å se det fra den siden, for det har vært lettere for meg å gå videre på den måten. Men, når jeg nå ser det på film så forstår jeg at alt var langt mer alvorlig enn jeg forestilte meg. I dag fikk jeg også oppleve det fra de ansattes og politiets side.
Halimi gjorde seg tanker under rettssaken om hvordan de ansatte hadde det under ranet.
– Det har vært vanskelig å sette meg inn i deres situasjon. Nå forstår jeg bedre hvor alvorlig det var. Jeg er glad jeg har sett filmen. Jeg håper jo at det går bra med dem i dag: At de har klart å glemme det og komme seg videre.
– Angrer du?
– Ja, selvfølgelig angrer jeg på det jeg gjorde. Men, vi får det ikke ugjort.
Likte filmen
Han mener filmen er ganske realistisk og tett opp til det som skjedde, og synes den var både spennende og bra.
– Jeg hadde gleda meg til å se den. De har gjort en god jobb og fått med seg mye. Jeg trodde det skulle bli litt mer action, men det var det ikke.
Om han skulle sette fingeren på noe ved filmen, sier Halimi at han hadde oppfatningen av at de var langt roligere under ranssituasjonen enn de ble fremstilt som i filmen.
– Vi var skremmende rolige og mer behersket den dagen. Vi hadde snakket om hva vi skulle gjøre mange ganger og visste hva vi skulle gjøre. Folk gikk i seg selv, vi skulle være med på noe som var veldig alvorlig. Alle var opptatt av å skulle gjøre jobben sin skikkelig. De fleste brukte tiden på å tenkte litt og å slappe av litt. Filmen brakte meg tilbake dit. Det var litt skremmende.
- Les anmeldelse av filmen her:
