Hopp til innhold

Lokalavis lykkes med betalingsmur på nett

Betaling for nettaviser er i ferd med å bli god butikk for mediehusene. Foreløpig er det to lokalaviser som opererer med de mest radikale løsningene.

Sandefjord blad

Sandefjords Blad var først ute med å stenge for alt innholdet sitt, og kan fortelle om økte annonseinntekter og opplagstall på vei tilbake opp som følge av beslutningen. Fra venstre redaktør Jan Roaldset, og avismedarbeidere Steinar Norbrega Ulrichsen og Lily Marcela Gundersen.

Foto: NRK

Mange aviser ser seg nødt til å innføre betalingsløsninger for nettsidene sine. Mens store aviser som VG opererer med en delt løsning, der man bare betaler for noe av innholdet, valgte Sandefjords Blad i januar og stenge for alt innhold på nett.

Radikal løsning

Nå følger Avisa Valdres etter og vil fra høsten av stenge alt innholdet på sin nettutgave.

Det gjør dem til den andre avisen som velger en såpass radikal løsning.

Hør også: Den nye medieøkonomien

– 16. oktober stenger vi nettsiden vår for den som ikke er abonnent, sier Ivar Brynhildsen, redaktør i Valdres avis.

Brynhildsen sier at det ikke gir mening å gi bort innhold. Abonnentene vil få et bedre og mer variert tilbud enn i dag, mener han.

– Vi tror våre eksisterende lesere vil bli mer fornøyd, og at kjerneleserne i Valdres føler et ytterligere press for å abonnere hvis man vil vite hva som skjer der man bor, sier Brynhildsen.

Økte annonseinntekter

Sandefjords Blad var først ute med å stenge for alt innholdet sitt, men kan fortelle om gode erfaringer.

– Vi var nok litt tidlig ute, og det kom proteser da vi tok beslutningen i januar, men jeg tror folk flest forstår at journalistikk koster penger, sier ansvarlig redaktør Jan Roaldset.

Roaldset tror deres lesere synes det er rimelig at avisen tar seg betalt for innhold.

– Det er kanskje bare litt uvant, sier Roaldset.

Med betalingsmur har annonseinntektene økt med 15 prosent. At papiravisen gir leserne gratis nettilgang har ført til flere abonnenter og at opplagsfallet har snudd.

Delt løsning for riksavisene

De fleste store aviser i landet har gått for en såkalt «delt løsning», der enkelte artikler er gratis mens du betale for andre.

VG har valgt den såkalte pluss-løsningen, og så langt er 25 000 lesere villige til å betale ekstra for «indrefileten», som redaktør Torry Pedersen beskriver det.

Aftenposten vil også begynne å ta betalt fra og med høsten, men da via den såkalte «metamodellen», hvor man betaler ut ifra hvor mye man bruker nettavisen.

– Må bli bedre på å være seg selv

– Vi som avislesere kommer virkelig til å vil utfordret på hva vi er villige til å betale for av nyheter, sier kulturkommentator i NRK, Agnes Moxnes.

Moxnes tror at det er egensakene, analysene, bakgrunnsstoffet, portrettene, og de gode pennene vi kommer til å ville betale for i fremtiden, og ikke nødvendigvis nyheter som man kan finne andre steder.

– Flere aktører sloss om de samme annonsekronene, og derfor må man få på plass løsninger hvor man betaler for innhold. Hvis ikke ryker det norske mediemangfoldet. Avisene må rett og slett blir enda bedre på det de er gode på, avslutter Moxnes.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober