Oslo opplever nå en stor tilstrømning av anerkjente amerikanske og britiske komikere med imponerende rulleblader. Neste mann ut er den kanadiske stand-up-komikeren Russell Peters, som lørdag spiller to forestillinger i det 1400 seter store Folketeateret.
Peters har hatt stor internasjonal suksess med sin vitsing om fremmedfrykt, hudfarge og kulturer i Vesten, og hans mest populære videoer på Youtube har fått millioner av treff.
Ryktene sprer seg
Knud Dahl ved Folketeateret sier at de har veldig gode erfaringer med å booke utenlandske stand-up-komikere, og at de sjelden har problemer med å fylle lokalene med et yngre publikum som ikke opplever noen språkbarriere.
Oslo er én av bare åtte europeiske byer som får besøk av Peters i denne omgang. Og da Louis CK – som er verdens kanskje aller heteste komiker i øyeblikket – dro til Europa tidligere i vinter, besøkte han tre byer, hvorav Oslo var en av dem.
Den kritikerroste stand-up-komikeren Dag Sørås sier til NRK.no at han får rikelig med påfyll av humor av internasjonal toppklasse ved å bo i Norge.
– Alle av mine største personlige favoritter har vært på besøk her, sier han.
Nordmenns gode engelskforståelse, høye prisnivå og store kjøpekraft er med på å gjøre Norge til et attraktivt sted å reise. Men det skyldes også at noen har snakket sammen.
– Det internasjonale komikermiljøet er lite, og ryktene sprer seg fort om at Oslo er et bra sted med dyktige arrangører og et oppegående publikum, sier han.
– Seinfeld var gjennombruddet
Elisabeth Norheim er presseansvarlig i komiavdelingen Acomic Soul, som sorterer under bookingbyrået Atomic Soul. De har booket de største komikernavnene som har vært her til lands, og erfarer at de største amerikanske komikerne kjenner hverandre godt og utveksler erfaringer om slike ting.
– Vi vet at slike anbefalinger er en direkte årsak til at enkelte har hatt lyst til å opptre i Norge, sier hun.
Norheim sier at managementene til de store internasjonale komikerne fikk øynene opp for Norge som marked etter at Jerry Seinfeld solgte 18.000 billetter til sitt show i Telenor Arena i 2011.
– Samtidig har tilbakemeldingene fra artistene vært at de har likt seg veldig godt i Norge og resten av Skandinavia. De opplever at engelskkunnskapene er mye bedre enn i større marked som Frankrike, Spania, Italia og Hellas. Dermed er responsen de får fra publikum veldig god – ofte bedre enn når de har show i engelskspråklige land, sier hun.
Norheim sier at publikum blir mer konsentrerte og lydhøre når man må anstrenge seg litt mer enn vanlig for å få med seg hva som blir sagt – og at dette blir satt pris på.
Bedre samarbeidsrutiner
Humorforsker Maja Løvland, som har skrevet hovedoppgave om norsk stand-up og lever tett på det norske humormiljøet, trekker fram det økonomiske aspektet:
– Det er krise der ute, og mange er på jakt etter nye markeder. Norge er ett av dem, siden vi har stor kjøpekraft, og dette fører til høye billettpriser. I tillegg er det ingen tvil om at samarbeidsrutinene med utenlandske impresarioer har blitt mye bedre, sier hun.
Hun mener at det er påtakelig mange engelskspråklige stand-up-komikere som kommer til Norge for å holde show.
– Sjangeren etablerer seg mer og mer i Norge, og NRK 3 sin satsing på engelskspråklig stand-up, med blant annet «Live fra Apollo», har vært viktig. Samtidig har Youtube behjelpelig med på å gjøre enkelte navn store selv om de ikke har vært på TV, sier Løvland.
Høyt tilsig
Foreløpig er dette i stor grad et Oslo-fenomen. Miljøet rundt komifestivalen Crap Åppå Park har sørget for å hanke inn utenlandske stand-up-komikere til klubben Parkteatret på Grünerløkka. Også Latter på Aker Brygge henter fra tid til annen inn humoristiske bidrag utenfra.
Men også Stavanger-regionen – med mange utenlandske oljearbeidere i den potensielle kundegruppen – har fått en internasjonal scene i Comedy Box Club.
– Går interessen for utenlandsk stand-up på bekostning av interessen rundt norske komikere?
– Nei, det tror jeg ikke. Det kommer flere og flere norske nå, og det er flere scener å stå på enn noensinne. Tilsiget er høyt, men det tar tid å utvikle kvaliteten på dem som opptrer. Veldig mange viser seg fram veldig tidlig, og ikke alle er like bra, sier Løvland.
Video: Den britiske komikeren Doc Brown varmet opp da Ricky Gervais besøkte Oslo for første gang. I juni er han selv hovedattraksjonen på Parkteatret.
For snever gruppe
Hun mener at det tar lang tid å utvikle en god stand-up-tradisjon i et land, og at Norge sliter med et mye mer ensrettet miljø i så måte.
– Vi bor i et fredelig og harmonisk land, og vi har ikke opplevd revolusjonære perioder i kulturlivet i like stor grad som andre land. Vi har ikke en stand-up-scene som har røtter i 70-tallets punkbevegelse, men er litt snillere og mindre samfunnskritiske. Vår tradisjon er mer observerende og tuftet på det Seinfeld gjorde på 1990-tallet.
Hun mener at det er utelukkende positivt at norske stand-up-komikere får hard konkurranse og må heve kvaliteten sin – og at publikum til syvende og sist tjener på det.
– De som kommer utenfra representerer noe nytt i forhold til holdning og attitude, og kjører en mye røffere og mer edgy stil. Det har skjedd mye bra i norsk stand-up, men det er for eksempel altfor få jenter. De som søker seg mot dette er stort sett norske gutter i tjueårene som er kreative og vil bli kjendiser, og de eneste referansene de har er fra sjekking på byen. Det treffer ikke damer på 40, og det appellerer bare til et begrenset publikum. Men så finnes det andre typer, som Dag Sørås, som har jobbet seriøst i mange år og skiller seg positivt ut.
- Les også:
Video: Den amerikanske buktaleren og komikeren Jeff Dunham besøker både Oslo og Trondheim i september.
Sære personligheter
Sørås selv ønsker den store stand-up-verdenen hjertelig velkommen til Norge, og gir Youtube mye av æren for at utenlandske navn kan fylle norske scener.
– Samtidig fører dette til at publikum stiller høyere krav til de norske komikerne. Mange trenger absolutt et spark i ræva, og invasjonen har allerede ført til at nivået her til lands nå er bedre enn noensinne, sier Sørås.
Han mener at norske komikere nå har mye større egenart enn de har hatt før, og at de ikke er så opptatt av at alle skal like alt de sier.
– Man tør å være mer sær, og alt er ikke for absolutt alle. Sære scenepersonligheter som man mistenker for å være fullstendig sosialt ekskludert fra samfunnet, er ofte de beste komikerne. Tidligere har det vært altfor likt, og dette er i ferd med å forandre seg, sier Sørås.
Han sier at det mest positive med den utenlandske bølgen av komikere, er at mange oppdager at det finnes flere undersjangere innen stand-up.
– Mange har kanskje trodd at stand-up er ensbetydende med Tommy Steine og Thomas Giertsen, men det finnes artister som er så sære at det stilles store krav til å forstå undersjangeren