Hopp til innhold

Slik ser du hvem som følger sporene dine på nett

Mer enn 40 forskjellige aktører følger med på aktiviteten din når du leser norske nettaviser. Med enkle grep kan du kan se hvem som følger med deg, og reservere deg mot sporing.

Informasjonskapsler på nett

LANG LISTE: Ved hjelp av programtillegg som Ghostery kan du se hvilke informasjonskapsler hver enkelt nettside bruker, og blokkere dem du ikke vil dele informasjon med. Bildet viser informasjonskapslene brukt på en tilfeldig valgt amerikansk nettside.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix / Skjermdump

Datatilsynet har kartlagt forsidene til seks norske nettaviser, og funnet 43 ulike aktører som samler inn informasjon om brukerne.

Når du besøker et nettsted, legger du ofte igjen informasjon i en såkalt informasjonskapsel som senere kan hentes opp igjen av andre nettsteder.

Ved hjelp av informasjonskapsler kan et nettsted for eksempel se om du nylig har besøkt en viss type nettbutikk, og vise deg reklame for lignende produkter.

– Jo mindre innlogga, jo mer anonym

Øystein Riiser Gundersen

ULIK BRUK: Noen informasjonskapsler brukes av rene analysehensyn, mens andre brukes til å målrette annonser, forteller Øystein Riiser Gundersen i NRKBeta.

Foto: Marius Arnesen / NRK

Forskjellige typer informasjonskapsler gjør forskjellige ting, forteller Øystein Riiser Gundersen i NRKBeta.

– Det kan være analyseverktøy som Google Analytics, eller tredjepartsverktøy bakt inn i nettsidene, som deleknappene til Twitter og Facebook. Når disse lastes inn av nettsida du besøker, kan de brukes til å kartlegge brukervanene dine. Den tredje kategorien er rene annonsekapsler, som viser deg annonser basert på hvem du er og nettsteder du tidligere har besøkt.

Ønsker du å overvåke eller blokkere informasjonskapsler, finnes det et par enkle grep du kan ta (se faktaboks).

Ett av grepene er rett og slett å bli flinkere å logge ut av tjenester du bruker.

– Jo færre steder du er logga inn, jo mer anonym er du. Mange nettlesere har også en inkognitomodus, som lar deg lese nettsider uten at de får tilgang til informasjonskapsler lagret på din maskin.

Mange brukere er fast innlogget på sosiale nettverk, og gir dermed frivillig vekk informasjon om vanene sine.

– Et typisk eksempel er at du er logget inn på Facebook, og besøker en nettside som har Facebook-kommentarfelt. Da kan Facebook registrere at du bruker nettsida, og registrere informasjon som de kan bruke til annonsering, og potensielt også selge videre, sier Gundersen.

– Kan bli for mye sporing

Anders Brenna

UBEKYMRET: Anders Brenna frykter ikke Facebook, men liker å følge med på hvem som følger med på ham.

Foto: Gaute Zakariassen / NRK

Anders Brenna har skrevet bok om digitalt kildevern for journalister. Selv er han ikke spesielt bekymret over informasjonskapsler, men er nøye med hva han legger igjen av informasjon.

– Jeg liker å følge med, men jeg går ikke rundt og er bekymra for hva Facebook vet om meg. Men det kan jo komme til et punkt der det blir for mye for folk flest, sier Brenna.

Han tror det store internasjonale aktører som Google og Amazon har gjort riktig, er å bruke sporingen til å bedre tilbudet til brukerne, for eksempel ved å gi dem anbefalinger og tilpasset innhold.

– De norske nettstedene sporer først og fremst brukerne for annonseformål, og ikke for å gi dem et bedre tilbud. Det føles som feil innstilling, og kan gjøre folk mer negative til informasjonskapsler, tror Brenna.

Kulturstrøm

  • 3,7 millioner til fem filmproduksjoner

    Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISF) har bevilget 3,7 millioner norske kroner i årets første bevilgningsrunde. To kortfilmer, en tv-serie og to langfilmer får bevilgning.

    Det skriver ISFI i en pressemelding.

  • YouTube krever merking av KI-innhold

    De som publiserer på YouTube fremover, må huke av om innholdet er manipulert eller endret for å tydeliggjøre hva som er skapt ved hjelp av kunstig intelligens.

    – Seerne får stadig mer behov for åpenhet om hvorvidt det de ser på, er manipulert eller syntetisk, skriver selskapet på sin blogg.

    Den nye merkingen vil gjelde videoer hvor det kan være tvil om det man ser virkelig er ekte, for eksempel såkalt deepfake, hvor en kjent person sier noe vedkommende aldri har sagt.

    Det vil ikke gjelde videoer som åpenbart er manipulert, som for eksempel animasjonsvideoer, skjønnhetsfilter og spesialeffekter.

    (NTB)

  • Kvinnegruppa Ottar har anmeldt pornografisk russebuss

    Kvinnegruppa Ottar har anmeldt en russebuss fra Bryne som skal ha en pornografisk illustrasjon på siden av bussen.

    De har videresendt anmeldelsen, som de leverte til Sørvest politidistrikt, til Stavanger Aftenblad.

    Gruppa mener at illustrasjonen på utsiden av bussen bryter med straffeloven paragraf 317 om pornografi og paragraf 318 om utstillingsforbud av bilder av eksplisitt seksualisert karakter.

    – Kvinnegruppa Ottar reagerer kraftig på at noen skal kunne kjøre rundt i offentligheten med sitt kvinnefiendtlige budskap, skriver de i anmeldelsen.

    20 russegutter på Bryne vidaregåande skule har brukt omkring 3 millioner kroner på bussen. Guttene har tidligere sagt til Stavanger Aftenblad at foreldrene deres ikke er så begeistret for eksteriøret på bussen.(NTB)