Hopp til innhold

Slik fraktes et av verdens dyreste malerier

Hver millimeter av bildet kontrolleres når «Skrik» fraktes til Louis Vuitton-museet i Paris. – Ingen håndterer bildet uten at vi er til stede, sier konservator Mie Mustad.

Edvard Munchs maleri skal stilles ut i Paris og ekstra sikkerhetstiltak settes inn når et verdens dyreste malerier fraktes bort fra Norge.

For første gang etter at Edvard Munchs «Skrik» ble stjålet i 2004, lånes det verdensberømte bildet ut til utlandet. Bildet stilles ut under åpningsutstillingen Les Clefs d'une passion (Nøklene til lidenskap) ved Louis Vuitton-museet i Paris.

– Bildet var lånt ut relativt hyppig før ranet. Nå er det første gang vi låner det ut etter at det kom tilbake i 2006. Det er veldig spesielt, forteller Inger Grimstad, leder for konserveringsavdelingen på Munchmuseet i Oslo.

Prosessene er mange og omfattende før kunstverket er klart for den franske hovedstaden.

– Vi sjekker malingslag og bunnmaterialet for ustabile områder eller endringer. Vi bruker mikroskop og lommelykt for å sjekke millimeter for millimeter. Det var noen løse fiber som papirkonservatoren limte fast, forklarer Mie Mustad, konservator.

Skader etter ranet

Da bildet ble stjålet i 2004, ble det påført betydelige skader.

– Den tydeligste skaden er en vannskjold nede i venstre hjørne. Vi har ikke funnet noen metode å behandle den, og derfor har vi latt den være som den er. Kanskje vi finner en måte en dag, sier Grimstad.

Høy sikkerhet

Bildet sjekkes også grundig ved ankomst i Paris, etter utstillingen er ferdig, og når bildet har returnert i Norge.

– Det er høy sikkerhet. Det er nøye planlagt alt som skal skje med dette bildet, helt til det returnerer i Norge. Ingen håndterer bildet uten at vi er til stede, så vi føler oss trygge sånn sett, forteller Mustad.

Brytes ned i sollys

– Vår største bekymring med «Skrik» er selve pappen som det er malt på. Den brytes ned ved eksponering av sollys. Vi ønsker ikke å belyse bildet mer enn 12 000 LUX-timer per år. Det tilsvarer kun tre utstillinger på tre år, sier lederen for konserveringsavdelingen.

Bildets ramme er skiftet, både av estetiske grunner, men også fordi de nå har fått montert en lysmåler for å registrere lyseksponering. I Paris stilles bildet ut i svak lyssetting.

– En av de tingene vi gjør for å forlenge tiden vi kan stille det ut, er å halvere lysmengden bildet stilles ut i. Da fordobler vi tiden, sier Grimstad.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober