Hopp til innhold

En av disse får utforme 22. juli-minnestedet

OSLO RÅDHUS (NRK): Åtte kunstnere og arkitekter konkurrerer om å få utforme de nasjonale minnestedene etter 22. juli. I dag ble finalekonseptene presentert.

I fjor høst ble det klart hvilke kunstnere og arkitekter som gikk videre blant de 300 forslagene. Arbeidene til de åtte finalistene ble fredag formiddag presentert i Rådhusgalleriet i Oslo.

– Vi ser at dette har vært et prestisjeprosjekt for deltakerne. Det er vi veldig fornøyd med, sier Jørn Mortensen, kunstkonsulent i KORO og leder av kunstutvalget som har valgt ut forslagene.

Vinneren skal utforme tre minnesteder: Ett midlertidig som skal stå i regjeringskvartalet i Oslo under ombyggingen, og ett på landsiden mot Utøya i Hole.

Dessuten skal vinneren utforme et permanent minnested i regjeringskvartalet, som bygges etter at det nye regjeringskvartalet står klart.

– Bør ikke trenge GPS

Tor Østby

– Jeg håper minnestedene blir på plasser man ikke trenger GPS for å finne fram til, sier Tor Østbø, som mistet kona i eksplosjonen i regjeringskvartalet 22. juli 2011.

Foto: Dina Johnsen / NRK

Et krav til minnestedet i Oslo er at navnene på alle de 77 drepte skal fremgå i kunsten, mens navnene på de 69 personene som ble drept på Utøya skal være synlig på minnestedet i Hole.

Kona til Tor Østbø døde av bomben i regjeringskvartalet 22. juli 2011. I dag fikk han se forslagene til minnested for første gang.

– Et slikt sted vil være et sted for refleksjon og tanker, og for å huske at vi har vår nære tilknytning til en nasjonal tragedie. Derfor håper jeg også at plasseringen blir et sted det er naturlig for folk å gå forbi, og ikke et sted man må bruke GPS for å finne fram til, sier han.

Østbø peker på forslaget fra det spanske arkitektkontoret Estudio SIC som sin favoritt – men han tror ikke kona ville hatt sansen for noen av kandidatene.

– Selv om det handler om noe som er trist og sårt, tror jeg hun ville ha likt et minnesmerke som var litt morsommere og mer spennende enn disse forslagene, sier han.

Arkitekt Markus Schwarz

– Det har vært vanskelig, siden det betyr så mye for både de pårørende og for nordmenn flest, sier arkitekt Markus Schwarz, som har jobbet med bidraget til Snøhetta og kunstnerne Goksøyr&Martens.

Foto: Ola Nymo Trulsen / NRK

Ønsker å bryte opp Kjærlighetsstien

Kunstnere og arkitekter fra 46 land meldte sin interesse for å få utforme minnestedene da konkurransen ble utlyst.

Ett av disse var norske Snøhetta, som har samarbeidet med kunstnerne Torhild Goksøyr og Camilla Martens om sitt bidrag.

Kunstnerne og Snøhetta ønsker å bryte opp et 650 kubikkmeter stort stykke av Kjærlighetsstien på Utøya og flytte det til regjeringskvartalet i Oslo.

Bruddet som oppstår på øya forblir et tomt krater. Dette krateret skal så danne et minnested.

– Vi har laget et abstrakt konsept. Det har vært en utfordrende og svært vanskelig prosess, siden 22. juli betyr så mye både for de direkte pårørende og for alle norske borgerne. Jeg tror det vil uansett bli et minnested som vil skape debatt, men også gi rom for refleksjon, sier arkitekt Markus Schwarz.

Utstillingen av modellene for de åtte finalearbeidene åpner lørdag 22. februar, og vinneren blir offentliggjort torsdag 27. februar.

Minnestedene skal stå ferdige og åpnes for publikum 22. juli 2015.

– Pårørende har siste ordet

En jury på seks mennesker har nå seks dager på å bestemme seg for et vinnerkonsept. Disse sitter i juryen:

  • Jørn Mortensen. Kunstkonsulent og leder av utvalget.
  • Per Gunnar Eeg-Tverrbakk. Kunstkonsulent.
  • Bente Erichsen. Representant for regjeringen.
  • Mari West. Representant for AUF.
  • Magne Magler Wiggen. Arkitekt.
  • John Hestnes. Representant for Nasjonal støttegruppe etter 22. juli.

– Det har vært en en veldig vanskelig prosess, spesielt med tanke på hovedminnesmerket som skal komme i regjeringskvartalet. Vi vet jo ikke hvordan regjeringskvartalet kommer til å si se ut. Så all ære til kunstnerne som har kommet med gode forslag, sier John Hestnes, som mistet en nær kollega i regjeringskvartalet 22. juli.

Han er tydelig på hvem som har siste ordet hvis diskusjonene i juryen skulle bli tøffe.

– Jeg vil si at de berørte har siste ordet. Absolutt. Det er dem dette minnestedet er for, sier han.

LES OGSÅ:

Pårørende blir vist rundt i utstillinga

Pårørende fra Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene blir vist rundt i utstillingen av kunstkonsulent og utvalgsleder Jørn Mortensen. Til høyre John Hestnes.

Foto: Ola Nymo Trulsen / NRK

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober