– Vær kreativ på nye kanaler

Svensken Avicci, Calvin Harris, David Guetta, Taylor Swift. De er alle de mest spilte artistene på Spotify om dagen, men ser man etter norske artister er det langt mellom navnene.

– For lavt

Tallenes tale er klare, norsk musikk sliter. For tre år siden kunne NRK melde at norske musikere tok et jafs av musikkmarkedet, med over 50 prosent at det totale musikksalget.

• LES: – Artister tjener lite fordi de strømmes lite

Den forrige rekorden var fra 2009. Da sto norsk musikk for 48 prosent av det totale platesalget. Navn som Odd Nordstoga, Sivert Høyem og Jarle Bernhoft godtet seg på toppen av VG-lista.

I 2014 er virkeligheten en helt annen. Hittil i år har norsk musikk stått for 19,4 prosent av det totale musikksalget, viser tall fra plateselskapsorganisasjonen IFPI.

– Jeg synes det er for lavt. Vi lå så lavt på slutten av 90-tallet, men gjorde et kjempehopp. Nå må vi helt klart jobbe med å nå ut med strømming til flere aldersgrupper, sier Jørn Dalchow i plateselskapet Daworks.

• LES: Spotify doblet nesten antallet brukere på ett år

Det er først og fremst den yngre garde som har trykket strømming til sitt bryst.

– Strømming har truffet unge mennesker, nå er det viktig å nå ut til den eldre generasjonen også, sier han.

Dalchow tror det jobbes mye med å nå ut til et bredere publikum med norsk musikk på strømming.

– Er målet å få bestefar på Spotify?

– Ja, det kan du si. Det må jobbes hardt for å få artister som når ut til et bredt publikum, for eksempel Bjørn Eidsvåg og Hellbillies, til å bli lyttet til igjen og igjen, sier han.

– Kan ikke tvinge noen

Aslag Haugen er frontfigur i Hellbillies, sier til NRK at de jobber aktivt med å nå ut på stream.

– Hellbillies strømmes mye, men omsetningen går jo ned når det fysiske CD-salget går ned. Vi bruker de kanalene vi kan, forklarer han.

Han understreker at strømming ikke er den inntektskilden som CD-salg er, men at det ikke går an å stikke hodet i sanden av den grunn.

– Vi må utnytte strømmesegmentet, noe vi også prøver via de 53.000 følgerne vi har på siden vår.

– Hva mener du må til?

– Vær kreativ på nye kanaler. Man kan ikke tvinge noen til å strømme, men man har veldig mye å hente på å få folk over på strømming. Der må jo også Spotify og Wimp jobbe aktivt, mener han.

– Dramatisk

Mangeårig musikkjournalist Asbjørn Slettemark, sier til NRK at CD-markedet i stor grad besto av norske artister, noe strømmemarkedet ikke gjør.

• LES: Artister dropper Spotify

– Det har skjedd fort, det har vært en negativ revolusjon. De fleste hadde forventet en nedgang, men ikke at det skulle bli så dramatisk. Ingen hadde nok sett for seg en slik nedgang, sier han.

Han sier at den norske andelen på strømmetjenester har vært på ni prosent, men at den nå har klatret opp til cirka 12–13 prosent.

– Jeg tror den vil fortsette å krype oppover, men da må oppmerksomheten rundt norsk musikk økes, sier han.

– Hva bør bransjen gjøre?

– Man kan koke alt ned til å lage vanvittig gode låter. Samtidig handler det om å få norsk radio til å spille enda mer norsk musikk og at bransjen er med å på bygge opp rundt den norske strømmetjenesten Wimp. Den er ikke i nærheten av Spotify, men her handler det om sakte og sikkert spise markedsandeler.

Han mener Norge bør få større markedsandeler.

– Jeg tror ikke det kommer noen revolusjon, men norsk musikk bør ha en markedsandel på 25 prosent i løpet av tre til fire år, sier han.

– Må nå nye målgrupper

Sveinung Rindal, redaksjonssjef i den norske strømmetjenesten Wimp, mener både bransjen og de har en oppgave foran seg når det gjelder å få nye aldersgrupper inn i strømme-markedet.

– Vi må vise at strømming kan brukes til mer enn å spille hits, sier han.

Han sier Wimp jobber aktivt med blant annet tjenesten Wimp Hi-fi, som åpner helt nye muligheter, tror han.

• LES: Satser på strømming av klassisk musikk

Han tror det kan bli vanskelig å strekke seg mot en 50 prosent markedsandel igjen, men at norsk musikk bør ligge på mellom 35-40 prosent er han overbevist om man bør greie.

– Jeg tror et handler om å nå nye målgrupper og plateselskapene har en utfordring hvis man holder for lenge på CD-publikum. Vi har et godt samarbeid med platebransjen, men den må også fornye seg og ikke ha fokus på hva som hele tiden gir hurtigst avkastning.

Han trekker frem Hellbillies som et godt eksempel, der bandet aktivt har gått ut for å få flere over på strømming.