Hopp til innhold

Så mye tjener kunstnerne

Interiørarkitektene tjener best og billedkunstnerne dårligst, viser en ny undersøkelse om kunstnernes inntekter. Økningen i antallet kunstnere går utover inntektene, sier forsker.

Thorhild Widvey og Vigdis Moe Skarstein

RAPPORT: Kulturminister Thorhild Widvey fikk onsdag overrakt rapporten om kunstnerøkonomi fra tidligere nasjonalbiblotekar Vigdis Moe Skarstein, som har ledet arbeidet med rapporten.

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Norske kunstnere tjener i snitt 185 000 kroner årlig på kunstnerisk virksomhet, viser en ny rapport, som onsdag ble lagt fram for kulturministeren.

Som NRK fortalte tidligere onsdag, tjente norske kunstnere 15 prosent mindre på rent kunstnerisk arbeid i 2013 enn de gjorde sju år tidligere. Samtidig fikk den jevne nordmann 23 prosent mer å rutte med i samme tidsrom.

– Stemmer disse tallene, er det tankevekkende, sier kulturminister Thorhild Widvey (H) til NTB, og viser til at selv om de rødgrønne nærmest doblet kulturbudsjettet, kom ikke det kunstnerne til gode.

Dette var også noe av kritikken som kom fram da Engerutvalget la fram sin kulturmelding i 2013. Der slås det fast at hovedtyngden av ressursene i de rødgrønnes kulturløft gikk til institusjonene og i mindre grad til kunstnerne.

God totalinntekt

Men selv om inntektene på rent kunstnerisk arbeid er lave, så har de fleste kunstnerne til salt i grøten, viser rapporten fra Telemarksforskning.

Norske kunstnere tjener nemlig i snitt 408.000 kroner totalt årlig, noe som er 45.000 kroner mer enn gjennomsnittet i befolkningen. Årsaken er at kunstnerne bruker mere og mere tid på annet arbeid enn å utøve kunst.

Mari Torvik Heian

REKRUTTERING: Forsker Mari Torvik Heian ved Telemarksforskning mener det kan være nødvendig å begrense rekrutteringen dersom det er et mål at kunstnerne i større grad skal kunne leve av arbeidet sitt.

Foto: Privat

– De kompenserer med annen type inntekt, men dette går utover tiden de kan bruke på å utøve kunst i arbeidstida, sier Mari Torvik Heian ved Telemarkforskning til NRK.

At kunstnere tjener mindre på rent kunstnerisk arbeid, kompenserer de med å jobbe mer med kunstnerisk tilknyttet arbeid (undervisning i kunstfag, kunstsakkyndige vurderinger, komitéarbeid, osv.). Mange jobber også mer med ting som ikke har noen ting med kunst å gjøre.

Økt rekruttering et problem

Noe av forklaringen på at det er mindre penger å hente på rent kunstnerisk arbeid, er at det siden 2006 har blitt nærmere 5 000 flere kunstnere i Norge. Rapporten sier at det nå er 23 750 kunstnere i Norge.

At rekrutteringen øker, går utover inntekten til kunstnerne, sier Mari Torvik Heian.

– Hvis det skal være et mål at kunstnerne skal leve av kunsten i større grad enn de gjør nå, så er det nødvendig å begrense rekrutteringen. Men for å sikre bredden i tilstrømmingen og mangfoldet i kunsten, kan det være viktig å ha en talentpool å rekruttere fra, og godta at mange kunstnere har lave inntekter, sier hun.

Kunstnerundersøkelsen har innhentet svar fra 4000 medlemmer i 30 norske kunstorganisasjoner.

Så mye tjener de ulike kunstnerne

Kunstnergruppe

Kunstnerisk inntekt

Total inntekt

Interiørarkitekter

405.000

548.000

Dramatikere

338.000

546.000

Skuespillere/dukkespillere

289.000

413.000

Designere og illustratører

283.000

469.000

Sceneinstruktører

283.000

476.000

Filmkunstnere

275.000

486.000

Senografer/kostymetegnere og andre teatermedarbeidere

251.000

575.000

Musikere/sangere/dirigenter, klassisk/ samtid/jazz

244.000

481.000

Skjønnlitterære forfattere

218.000

461.000

Musikere, sangere og dirigenter

208.000

460.000

Oversettere

208.000

490.000

Populærkomponister

204.000

443.000

Musiker/produsent

201.000

535.000

Komponister

198.000

403.000

Faglitterære forfattere og oversettere

196.000

446.000

Koreografer

154.000

329.000

Kunstkritikere

139.000

413.000

Musikere/sangere, populærmusikk

131.000

416.000

Dansekunstnere

124.000

334.000

Kunstneriske fotografer

123.000

307.000

Dansere

108.000

337.000

Kunsthåndverkere

106.000

346.000

Billedkunstnere

89.000

286.000

Ekspander/minimer faktaboks

Kilde: Rapporten «Kunstens autonomi og kunstens økonomi».

Kulturstrøm

  • Nynorsk litteraturpris til Edvard Hoem

    Edvard Hoem er tildelt Nynorsk litteraturpris 2023 for boka Husjomfru.

    Prisen er på 50 000 kroner og blir tildelt på landsmøtet til Noregs Mållag i helga.

    Litteraturprisen er blitt delt ut sidan 1982, og saman med mållaget er det Det Norske Samlaget og Det Norske Teatret som står bak prisen.

    Husjomfru av Edvard Hoem
  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad
  • Tungtvann feirer 25-årsjubileum i Operaen

    I år er det 25 år siden Tungtvann slapp sin første EP «Reinspikka Hip Hop».

    Det feirer de med å opptre på Operaen i Oslo.

    15. september blir det nemlig nordnorsk rap på menyen i hovedstadens storstue. Kringkastingsorkestret (KORK) blir også med på feiringen.

    I tillegg er hiphop-profiler som Petter, Jaa9 & OnklP, Lars Vaular, Oscar Blesson, Tyr, Grim Pil og Rambow invitert til jubileet.

    – Med den line-upen vi har så lurer jeg på om operaen er stor nok til å huse oss, sier Jørgen Nordeng i en pressemelding.

    – Sånn rent publikumsmessig, understreker han.

    Nordnorske Tungtvann er regnet for å være de første til å lykkes med rap på norsk.

    – Da vi begynte var det for å bevise at det gikk an. Vi følte at det meste vi hadde hørt av norsk rap ikke hørtes ut som hiphop, sier Nordeng.

    Arrangementet er i regi av Bodø2024.

    – Grunnen til at vi ønsker å gjøre det i Oslo, som den eneste produksjonen vi gjennomfører der, er at dette fenomenet funker på norsk takket være nordlendinger. Da gir det mening å ta det til hovedstaden, forteller programsjef Henrik Sand Dagfinrud

    Tungtvann opptrer på operaen 15. september
    Foto: Tarjei Krogh