Hopp til innhold

Asmund Bjørken rundt midnatt

Trekkspilleren, altsaksofonisten, humoristen og stemningsskaperen Asmund Bjørken fra Verdal holder koken, 76 år gammel.

Far og sønn Bjørken
Foto: presse

Sist søndag krysset våre veier ettersom Asmund og sønnen Ove (gitar/fiolin) var på turné med Steinar Kjeldsen kvartett fra Sortland. Som alltid rundt Asmund var det stor stemning, mye fliring og swingende god musikk, både med ”flænga” og saxen.

Jazz Society i Trondheim

For meg ble dette møtet en spesiell opplevelse, og det skyldes ikke bare at jeg selv har noen tynne slektstråder til en husmannsplass i Verdal. Saken er nemlig at den aller første gangen jeg var på en jazzklubb – som fjortis med vannkjemmet hår og uten et dun på haka – så var det Asmund Bjørkens orkester som spilte. Det var på Jazz Society på Astoria i Trondheim. Jeg tror det var en sekstett, men jeg husker bare saksofonistene, Asmund Bjørken og Kalle Holst, et radarpar i byens musikkliv. Jeg syntes musikken var veldig tøff, og mitt første besøk på jazzklubb ga nok en dytt på den veien jeg har gått senere.

Øvde i fjøset

Asmund Bjørken var odelsgutt og skulle slett ikke dra til byen for å spille jazz. Det begynte med gammaldans sammen faren, men da en sjømann fra bygda kom hjem med plater i bagasjen og begeistrete minner fra 52nd Street i New York, slo interessen inn på et annet spor. Asmund ble sittende med øret inntil AFN-sendingene i radioen og lot seg forføre av jazzen. Da han supplerte trekkspillet med en saxofon, sa imidlertid faderen stopp. Asmund og jazzen måtte ut av huset, og han satt og øvde i ensomhet på en krakk i fjøset. Han var en ekte autodidakt og ble god. Ifølge memoarboka Spellemann er Bjørkens CV slik: ”Livets skole, syv års folkeskole, seks måneders snekkerkurs og to overnattinger ved Skatval Husmorskole”.

22 ganger Moldejazz

Bjørkens orkester var i startoppstillinga på den aller første jazzfestivalen i Molde (1961). I alt har spellemannen vært hyret inn til 22 Molde-festivaler. Det er vel bare Bjørn Alterhaug som slår ham, og det var jo oftest med nettopp Asmund Bjørkens band. Følgende jazz-CD’er til tilgjengelige: Jazz Accordion My Way og Pot’s On!

Spillelista

• Ray Charles – Sherry (Ray Charles At Newport) 1958 Live
• Asmund Bjørkens sextet – Wabash (Pot’s On!) 1993
• Christina Bjordal – Tell Me (Warrior of Light) 2009
• Caledonia Jazz Band – Hommage a Sidney B (Street People) 2009
• Thelonious Monk – Round Midnight (The Best of Thelonious Monk) 1947 – forrige lytterkonkurranse
• Sarah Vaughan & Gerald Wilson Orchestra – Round Midnight (Pure Cool) 1972
• Jan Kåre Hystad kvartett - ?? – ukas konkurransemelodi er hentet fra Elvis Presleys verden
• Nat King Cole – These Foolish Things (Nat King Cole Trio’s Complete Capitol Recordings) 1947
• Joe Williams & Count Basie – Evereryday I Have the Blues (Complete Roulette Studio Rec.) 1957
• Bill Evans – Autumn Leaves (Portrait in Jazz) 1959
• Duke Ellington – Serenade to Sweden (Smoke Dreams) 1939
• Don Byas – Wrap Your Troubles in Dreams (Laura) 1945


I ukas lenke kan du høre Asmund Bjørken fortelle om spellemannslivet og hvordan han lærte seg å spille jazzsaxofon, alene, på fjøskrakken hjemme i Verdalen

God helg fra Jan Ditlev

  • RUNDT MIDNATT
  • P2 lørdag 23:03
  • NRK Jazz søndag 23:03 og onsdag 09:03, 15:03 og 21:03

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)