- Jo Nesbø
- Rødstrupe
- Aschehoug 2000
Som leser insisterer jeg på at håndverket er helt avgjørende når en forfatter vil skrive romaner som denne - med sitt ståsted i to parallelle tradisjoner; politiromanen og thrilleren med de lange historiske røttene. Går det hele opp uten tiloversblevne kort; da er leseren også riktig mottagelig for de rent litterære kvalitetene. Passer det dårlig ihop, går boken i femte veggen. Og, værsågod neste!
Holder seg til sjangeren
Den nye historien om Harry Hole går opp noe alldeles ettertrykkelig. Boken starter på en av Harrys svartere dager, senhøstes 1999, da han kommer i skade for å skyte en amerikansk Secret Service-agent under et statsbesøk med tilhørende overvåkningsoppdrag.
Nå er «friendly fire» ikke noe ukjent begrep for en stormakt som USA og dens tjenere, men vondt gjør det. Ikke minst for den som skyter. Harrys vei tilbake til Schrøder Restaurants utvalg av halvlitere blir sørgelig kort. Og - til tross for at Harry formelt sett har sitt på det tørre; noen finner grunn til å flytte vår mann. Til POT. Politiets overvåkningstjeneste. Hør! Hør!
Grunnlaget legges på østfronten
Historien har imidlertid sin begynnelse lenge før. I snødriver og skyttergraver på Østfronten, en gang i 1942, der en gruppe norske frontkjempere skiller klint fra hvete, og den ene av dem legger grunnlaget for et nesten seksti år langt illusjonistisk identitetsnummer som en selv en Houdini ville bukket og klappet for.
I lyset av bitterhet, hevntrang og norsk, selvtilfreds etterkrigshistorie - skrivingen av den inkludert - maner Nesbø frem en handling der vår tids nynazister sitter igjen som morderiske visergutter og statister, der maktspillet spilles like arrogant som i virkeligheten der Harry Hole, foruten løsningen, finner kjærlighet, men også er nær ved å miste alt - seg selv inkludert.
Det kulminerer 17. mai. Med landet og hovedstaden på nasjonalismefylla, som Holes kollega sier. Der raser en desperat Harry gjennom gatene.
Høy standard
Jo Nesbøs «Rødstrupe» gjør meg enda sikrere på at det utgis mer enn nok kriminal- og spenningsbøker i Norge. Uhyre få når opp til den standard som settes av Nesbø og et fåtall andre denne høsten. Spenning og samtidsnærhet er én ting, levende mennesker er viktigere. Harry Hole er skrevet i minst tre dimensjoner - i bakrus kan du nesten kjenne lukten av ham.
Leif Ekle
Kulturnytt, NRK P2, 30. oktober 2000
Bearbeidet for nett av Hege Øygaren