Hopp til innhold

Risikerer livet for en neve dollar

Flesteparten av journalistene som dekker de farligste krigsområdene i verden jobber for knapper og glansbilder. – De færreste har råd til skuddsikker vest, sier journalisten Anna Therese Day til NRK.no.

Journalist Syria

En journalist tar tilflukt etter et bombeangrep i Syria.

Foto: MAHMOUD ZAYYAT / Afp/NTB Scanpix

Siden starten av konflikten mellom Assad-regimet og opprørerne i Syria, har over 100.000 mennesker blitt drept og rundt to millioner er drevet på flukt.

Borgerkrigen har blitt kalt forferdelig, umenneskelig og urettferdig. Men det er ett ord som ligger til grunn for at man i det hele tatt kan lese om den.

Konflikten i Syria er et «scoop».

25 år gamle Anna Therese Day er en av de mange unge journalistene som har denne konflikten som levebrød, og leverer stoff til flere av verdens største mediehus.

Hun jobber som frilanser, noe som gir henne et enormt fortrinn.

Livsfarlig lynkarriere

Faren for kuler og kidnapping er så stor i Syria at de fleste store mediehusene ikke sender inn sine faste ansatte korrespondenter. De gjør seg heller avhengige av «stringere» eller frilansere.

Gamle rutinerte travere blir tvunget til å skygge banen, noe som gir ungfolene klar bane.

Disse frilanserne har ingen oppbakking hjemmefra, og gjør alt på egen risiko. De får heller ikke penger til å koble seg på hæren, slik man pleide under Irak-krigen.

Det er en klassisk vinn-vinn-situasjon – for mediehusene. De får god dekning fra de farligste delene av et konfliktområde for en billig penge.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Anna Therese Day

Anna Therese Day jobber som frilansjournalist i konfliktområder. Her er hun avbildet i Nord-Syria.

Foto: Ryan Heugh Jacob / Facebook

Som mange andre unge journalister i området har Day gjort lynkarriere.

Hun holdt på å fullføre mastergraden i midtøstenstudier under den Arabiske våren. Da opptøyene begynte, tok hun første fly til Kairo for å oppleve det på nært hold.

Det skulle ikke mer til enn et par bilder på Facebook-siden hennes før Huffington Post ringte og ba om dekning fra Tahrirplassen. Hun gjorde som hun fikk beskjed om, og det tok ikke lang tid før flere andre store internasjonale medier begynte å vise interesse.

Day:– Frykter for livet mitt

Day forteller NRK.no at adrenalinrushet under jobbingen har gjort henne «miljøskadet».

– Jeg kommer til å dekke krig så lenge jeg er sinnsfrisk, sier 25-åringen til NRK.no.

Day forteller NRK.no at hun sliter hardt med å rapportere fra et så vanskelig område.

– Det er forferdelig utfordrende der borte. Mange journalister har sluttet i jobben på grunn av forholdene.

For øyeblikket er det 18 utenlandske og 60 syriske journalister som er savnet i Syria, ifølge tall fra Reporters Without Borders. Flere spekulerer også i at det finnes store mørketall, siden offentliggjøring av en kidnappingssituasjon vil gjøre forhandlingene vanskeligere.

Den samme nettsiden skriver også at rundt 100 journalister har blitt drept i det borgerkrigsherjede landet siden starten av konflikten i mars 2011.

– Har det vært ganger der du har fryktet for ditt eget liv?

– Ja, utrolig mange ganger. Å drive journalistikk i Syria er helt sykt, jeg føler meg syk hver gang jeg er der. Den eneste måten å fortsette på, er å tenke på at det er sivile som lider her. De lever under helt forferdelige forhold. Bomber, snikskyttere og kidnapping er en del av hverdagen, forteller journalisten.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Dårlig betalt

Journalist i Syria

Den franske kameramannen Gilles Jacquier ble drept av en granat i Homs i 2011. Han ble med det den første vestlige journalisten som måtte bøte med livet på 10 måneder i Syria.

Foto: ODD ANDERSEN / Afp/NTB Scanpix

Disse forholdene til tross, denne jobben er langt ifra godt betalt. Journalistene som jobber i Syria forteller The Observer og Columbia Journalism Review om så lave utbetalinger fra sine arbeidsgivere at de knapt har råd til å overleve.

– Redaktørene bryr seg ikke om du leverer fra Aleppo eller Roma. Du får samme betaling, 70 dollar (418,10 kr) per artikkel, skriver frilanser Francesca Borri på bransjesiden Columbia Journalism Review.

Day bekrefter at dette er virkeligheten for de aller, aller fleste. Hun forteller også at journalistene jobber på «spec», noe som vil si at redaktørene vil se det ferdige arbeidet før de eventuelt velger å kjøpe stoffet.

– Heldigvis betaler ikke alle 70 dollar. Man betaler litt bedre i USA. Men det er ikke nok, endene møtes ikke, sier hun.

Har ikke råd til skuddsikker vest

– Mange av journalistene jeg har lest om sier de ikke har penger til sikkerhetsutstyr, som skuddsikker vest og hjelm. Stemmer det?

– Ja. Det er dyrt å bo der nede. Det burde være ulovlig å dra til Syria uten skikkelig sikkerhetsutstyr. Det koster mye å transportere utstyret. Det er ekstremt mange kostnader. Det er få journalister som får spart opp noe så de får råd til å kjøpe for eksempel en skuddsikker vest.

Day får full oppbakking fra flere norske journalister som har jobbet mye i samme område.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mikkelsen:– Jævlig urettferdig

Journalist i Syria

Den amerikanske journalisten James Foley har vært savnet i Syria siden november 2012. Hans arbeidsgiver mener å sitte på informasjon som tilsier at Foley blir holdt av den syriske regjeringen.

Foto: HANDOUT / Reuters/NTB Scanpix

NRKs Midtøsten-korrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen har jobbet under slike forhold ved flere anledninger. Han har også skrevet boken «Siste stopp Bagdad», som er ført i pennen fra Irak-krigens frontlinjer.

Han raser mot behandlingen frilanserne får.

– Jeg synes det er jævlig urettferdig, rett og slett, sier Mikkelsen til NRK.no.

Sigurd Falkenberg Mikkelsen

NRKs Midtøsten-korrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen.

Foto: NRK

– Jeg er sjokkert over det jeg har hørt av hva som tilbys av betaling. Der har medieorganisasjonene et ansvar. Det vil alltid være mange som tar stor risiko, som jeg mener de har ansvar for.

Men juridisk sett har ikke medieorganisasjonene det ansvaret. Det mener Mikkelsen bør koste dem dyrt.

– Man har ikke det samme ansvaret som for sine egne, men da bør man betale deretter. Det er veldig kostbart å ta vare på seg selv i en krigssone. Alt fra forsikringer til sikkerhetsutstyr koster penger. Og det er mange som ikke har råd til sikkerhetsutstyr.

– Hvilken gruppe journalister tar de største sjansene?

– Fotografene, uten tvil. De som tar stillbilder for store byråer.

Refsdal:– De føler de må gjøre det

Pål Refsdal

Frilansjournalist og dokumentarfilmskaper Pål Refsdal.

Foto: Tor Erik Schrøder / SCANPIX

Pål Refsdal er en annen profilert norsk Midtøsten-journalist som stiller seg bak Days synspunkter. Refsdal ble selv kidnappet i 2009, av en gruppe som hevdet å ha tilknytning til Taliban.

– Det er veldig mange frilansere i Syria. Både ekte journalister og «wannabes», som vil raskt til toppen. Disse «halvjournalistene» er spesielt utsatt, siden de ikke har noen oppbakking hjemmefra og føler de må gå langt for å få det de trenger, sier Refsdal til NRK.no.

Refsdal forteller at det har blitt mye vanskeligere å komme inn i Syria det siste halve året. Han mener alle med vettet i behold holder seg unna Syria for øyeblikket.

– Man blir advart mot å reise dit, på grunn av stor kidnappingsfare. Det er konsensus at man ikke bør reise inn i Syria. Men noen gjør det. Fordi de føler at de må gjøre det, sier Refsdal.

Day:– Dekker krig så lenger jeg er sinnsfrisk

Både Refsdal og Mikkelsen bekrefter at journalister sjeldent får mer enn 100 dollar (595,61 kr) for en artikkel med tilhørende fotografier.

– Det er småpenger man får som frilanser i forhold til hvis bedriften skal gjøre det selv. Det har vært mange diskusjoner om hvordan man skal behandle frilansere. Jeg mener man bør betale dem bedre, sier Refsdal.

Dårlige arbeidsforhold, dårlig betaling og tilnærmet null sikkerhet til tross, Anna Therese Day sier hun ikke klarer å stoppe.

– Jeg er veldig knyttet til kontaktene mine i Syria. Det er den viktigste saken i verden nå, selv om jeg sikkert er litt inhabil. Jeg kommer til å dekke krig så lenge jeg er sinnsfrisk. Det er bare en altfor viktig sak til at jeg klarer å gi slipp på den, sier Day.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober