Mino da Fiesole: Byste av Piero di Cosimo de'Medici. - Den første kjente bysten fra renessansen (1453). En Medici som lyser av kraft og besluttsomhet. - Foto: Bode Museum /

Den første kjente bysten fra renessansen (1453). En Medici som lyser av kraft og besluttsomhet.

Foto: Bode Museum

Renessansens ansikter

Helt til 20. november kan du i Bode Museum i Berlin oppleve den italienske renessansens glitrende portrettkunst. Det enestående med utstillingen er at den viser både malerier, tegninger, byster og medaljer som alle hadde viktige funksjoner i datidens sosiale liv.

Leonardo da Vinci-utstilling
Timelange køer til Bode Museum på Museumsinsel Berlin. - Timelange køer til Bode Museum på Museumsinsel Berlin. - Foto: Nina Skurtveit / NRK

Timelange køer til Bode Museum på Museumsinsel Berlin.

Foto: Nina Skurtveit / NRK
Populær utstilling

Helt siden 25. august har det vært kø foran Bode Museum i Berlin i timevis før museet åpner og utover hele dagen. Alle vil få med seg den store utstillingen "Renessansens ansikter. Mesterverk fra italiensk renessanse". Og kø vil det sikkert være helt til utstillingen lukker 20. november. Den er et samarbeid mellom Staatliche Museen zu Berlin og The Metropolitan Museum of Art i New York der utstillingen gjenåpner 21. desember og vil stå til 18. mars.

Firenze ledende

Firenze utmerker seg i utviklingen av portrettene, ikke minst med den mektige Medici-familien som pådrivere. Mange av familiens medlemmer var nemlig svært interessert i antikken. Ja, Piero de'Medici elsket romerske manuskripter og fikk til og med tak i manuskriptet til Plinius den eldres Naturalhistorie fra rundt 70 e.Kr. Spesielt viktig ble det Plinius skrev i kapitlet om romersk maleri og skulptur der han priser de republikanske portrettene som både fikk frem personens ytre og indre likhet. Noe man ikke hadde lagt vekt på i middelalderen. Mynter og medaljer ble også forbilder dermed ble det naturlig at de tidligste renessanseportrettene fra slutten av 1300-tallet var i profil. På utstillingen ser vi at utviklingen går mot trekvart profil og personer som møter oss med blikket.

Systematisk gjennomgang

I rom etter rom følger vi renessanseportrettene. Først i Firenze, deretter de ulike hoffene som er gruppert i Mantua-Ferrara og Roma-Napoli-Bologna og Perugio-Rimini-Urbino. Det er også egne rom for portretter av tyske oppdragsgivere og for Venezia og Milano. Leonardo da Vincis "Piken med røyskatten" (eller "Kvinne med hermelin") topper som siste bilde. Men vær klar over at 31. oktober forlater hun Bode Museum i Berlin for å være en av attraksjonene på en stor Leonardo da Vinci-utstilling som åpner i National Gallery i London 9. november!

Rang og tradisjoner

Kunnskapen fra Plinius og antikken påvirket bruken av portrettene. De gamle senatorfamiliene i keisertidens Roma hadde laget dødsmasker av sine store menn som ble båret i begravelsesprosesjonen. Tanken om å bevare bildene forfedrene, barn og seg selv ble også viktig på 1400-tallet. Man ser hvordan portretter er viktig for å minnes de som ikke lenger er blant oss for å understreke en persons eller families anseelse og ære. Om en nyrik oppkomlingsfamilie fikk innpass i en gammel og erverdig familie, ble portrettet viktig for å understreke familiens nye rang.

Mange funksjoner

Med historier fra Medici-familien og gamle, ærerike italienske slekter ser vi portrettets store betydning, enten det var som en medalje i bronse, et maleri, en byste eller en tegning. Portrettet skulle ligne i det ytre og dessuten vise personens indre egenskaper. Og her ser du Gunnar Danbolts yndlingsportrett fra renessansen. Maleriet som henger i samlingen Thyssen-Bornemisza i Madrid, er ikke med til Berlin. Men medaljen den hadde som forbilde, er stilt ut. Og den ser du i billedgalleriet øverst til høyre i denne artikkelen.

Bode Museum ytterst på Museumsinsel i Berlin. - Bode Museum ytterst på Museumsinsel i Berlin. - Foto: Nina Skurtveit / NRK

Bode Museum ytterst på Museumsinsel i Berlin.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Siste nytt: Kultur

  • Alfred Fidjestøl - Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix
    Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

    Sultprisen til Alfred Fidjestøl

    Den litterære prisen på 200.000 kroner går til yngre forfattarar som utmerkjer seg.

    Det er Gyldendals Legat som årleg deler ut prisen.

    Styreleiaren i legatet, litteraturkritikar Tom Egil Hverven, meiner Fidjestøl i dei tre sakprosabøkene sine har klart å kombinere ein kraftfull, dynamisk prosa med eit språkleg og historisk avansert
    tankearbeid.

    – Prisvinnaren er da også sjølv utdanna filosof og arbeider som ournalist, seinast i Morgenbladet, ved sida av forfattargjerninga, sa styreleiaren i pristalen sin onsdag.

    Fidjestøl debuterte med «Hans Jonas», om filosofen ved same namn, i 2004.

    Han har sidan gitt ut biografien «Eit halvt liv» (2007) om Per Sivle og «Trass alt» (2013) om Det Norske Teatret.

    (NTB)

  • Neil Young - Foto: CHRIS PIZZELLO / AP
    Foto: CHRIS PIZZELLO / AP

    Neil Young vil skille seg

    Det melder Rolling Stone. Kona Pegi Young, som han har vært gift med i 36 år, har vært inspirasjonen til flere av rockerens største kjærlighetssanger, inkludert «Such a Woman», «Unknown Legend», og «Once an Angel», skriver NTB.

  • huset huset - Foto: handout / NTB Tema
    Foto: handout / NTB Tema

    Sannheten bak «Huset på prærien»

    Mer enn 80 år etter at hun skrev den, blir Laura Ingalls Wilders selvbiografi publisert.

    Barnebokserien «Huset på prærien», basert på hennes egen barndom, vant henne talløse unge tilhengere fra 1930-tallet.

Kultur og underholdning på TV og radio

Kulturprogram - nyhetsprogram
Musikalsk fest i mange sjangre med Totto Mjelde og Tarjei Strøm som lokførere. 
Gjester, spalter, humor, konkurranser og den aller beste musikken
Hvem er det som bestemmer hvordan historiske hendelser skal huskes? Er det historikerne eller øyenvitnene? Et all-europeisk nettsted gir deg alt du måtte ønske under en paraply, både de store og de små historiene. / Hun var den uekte datteren av en kaptein og en slavekvinne, men vokste opp blant sosieteten i England på slutten av 1700-tallet. Nå kommer filmen om Dido Elizabeth Belle som bidro til at slaveriet ble opphevet i Storbritannia. / Hva får du hvis du setter en tribune ut mot havet? En strøm av assosiasjoner. / Selfiestafetten fortsetter, vi ringer dagens forfatter / Hvordan få barn og unge til å lese bøker innimellom dataspillene og mobilbruken? / Vi byr på avhengighetsdannende mobil-spill, rock fra 70-tallet og en svensk tegneserieskaper med eget radioprogram i dagens Anbefalingspanelet / Vi blir bedre kjent med datidens Oprah Winfrey i vår serie om glemte historiske kvinner.