Renessansens ansikter

Helt til 20. november kan du i Bode Museum i Berlin oppleve den italienske renessansens glitrende portrettkunst. Det enestående med utstillingen er at den viser både malerier, tegninger, byster og medaljer som alle hadde viktige funksjoner i datidens sosiale liv.

Mino da Fiesole: Byste av Piero di Cosimo de'Medici.

Den første kjente bysten fra renessansen (1453). En Medici som lyser av kraft og besluttsomhet.

Foto: Bode Museum

Leonardo da Vinci-utstilling Populær utstilling

Timelange køer til Bode Museum på Museumsinsel Berlin.

Timelange køer til Bode Museum på Museumsinsel Berlin.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Helt siden 25. august har det vært kø foran Bode Museum i Berlin i timevis før museet åpner og utover hele dagen. Alle vil få med seg den store utstillingen "Renessansens ansikter. Mesterverk fra italiensk renessanse". Og kø vil det sikkert være helt til utstillingen lukker 20. november. Den er et samarbeid mellom Staatliche Museen zu Berlin og The Metropolitan Museum of Art i New York der utstillingen gjenåpner 21. desember og vil stå til 18. mars.

Firenze ledende

Firenze utmerker seg i utviklingen av portrettene, ikke minst med den mektige Medici-familien som pådrivere. Mange av familiens medlemmer var nemlig svært interessert i antikken. Ja, Piero de'Medici elsket romerske manuskripter og fikk til og med tak i manuskriptet til Plinius den eldres Naturalhistorie fra rundt 70 e.Kr. Spesielt viktig ble det Plinius skrev i kapitlet om romersk maleri og skulptur der han priser de republikanske portrettene som både fikk frem personens ytre og indre likhet. Noe man ikke hadde lagt vekt på i middelalderen. Mynter og medaljer ble også forbilder dermed ble det naturlig at de tidligste renessanseportrettene fra slutten av 1300-tallet var i profil. På utstillingen ser vi at utviklingen går mot trekvart profil og personer som møter oss med blikket.

Systematisk gjennomgang

I rom etter rom følger vi renessanseportrettene. Først i Firenze, deretter de ulike hoffene som er gruppert i Mantua-Ferrara og Roma-Napoli-Bologna og Perugio-Rimini-Urbino. Det er også egne rom for portretter av tyske oppdragsgivere og for Venezia og Milano. Leonardo da Vincis "Piken med røyskatten" (eller "Kvinne med hermelin") topper som siste bilde. Men vær klar over at 31. oktober forlater hun Bode Museum i Berlin for å være en av attraksjonene på en stor Leonardo da Vinci-utstilling som åpner i National Gallery i London 9. november!

Rang og tradisjoner

Kunnskapen fra Plinius og antikken påvirket bruken av portrettene. De gamle senatorfamiliene i keisertidens Roma hadde laget dødsmasker av sine store menn som ble båret i begravelsesprosesjonen. Tanken om å bevare bildene forfedrene, barn og seg selv ble også viktig på 1400-tallet. Man ser hvordan portretter er viktig for å minnes de som ikke lenger er blant oss for å understreke en persons eller families anseelse og ære. Om en nyrik oppkomlingsfamilie fikk innpass i en gammel og erverdig familie, ble portrettet viktig for å understreke familiens nye rang.

Mange funksjoner

Med historier fra Medici-familien og gamle, ærerike italienske slekter ser vi portrettets store betydning, enten det var som en medalje i bronse, et maleri, en byste eller en tegning. Portrettet skulle ligne i det ytre og dessuten vise personens indre egenskaper. Og her ser du Gunnar Danbolts yndlingsportrett fra renessansen. Maleriet som henger i samlingen Thyssen-Bornemisza i Madrid, er ikke med til Berlin. Men medaljen den hadde som forbilde, er stilt ut. Og den ser du i billedgalleriet øverst til høyre i denne artikkelen.

Bode Museum ytterst på Museumsinsel i Berlin.

Bode Museum ytterst på Museumsinsel i Berlin.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Flere kulturnyheter

KULTURFORSKJELLER: Kartet viser hvor stor prosentvis økning kommunenes driftsutgifter til kultur- og idrettsbygg har vært fra 2008 til 2014. Fylker i lilla har hatt en økning på over 150 prosent, mens gule fylker har hatt en økning på under 50 prosent. (For Oslo har vi tatt utgangspunkt i 2009-tall på grunn av mangelfulle 2008-tall.)

Her har utgiftene til kulturbygg økt mest

Mens kommunene kutter i det kulturelle basistilbudet, har driftsutgiftene til kulturbygg eksplodert de siste årene. Her kan du se hvor i landet veksten har vært størst.

Les saken