Reiseregning herfra til månen

20. juli 1969 landet de første menneskene på månen med den amerikanske romekspedisjon, Apollo 11. Dette var astronautene Neil Armstrong, Michael Collins og Edwin «Buzz» Aldrin.

Verdenshistoriens kanskje mest berømte sitat kom fra Armstrongs munn i det han ble den første som satte sine føtter på et annet himmellegeme enn jorden. Kort tid senere ble Aldrin det andre mennesket som gikk på månen.

Som alle andre som drar på jobbturer, leverte også astronautene både reiseregning og tolldeklarasjonsskjema da de returnerte. Noe selveste Aldrin har delt på Twitter 46 år etter at Nasa-astronautene skrev historie, melder The Guardian.

Reiseregning på 33,31 dollar

Man skulle at tro reiseregningen til astronautene ble svimlende høy. Men siden hvem som helst ikke er utstyrt med et romfartøy, sørget amerikanske myndigheter både for kost og losji på reisen. De tok også ansvaret for det meste av transporten.

Derfor ble reiseregningen fra Aldrin på latterlige 33 dollar og 31 cent, og denne utgiften var knyttet til bruk av en privat bil på bakken.

Ifølge CNN, som siterer Bureau of Labor Statistics (BLS), tilsvarer dette rundt 217 dollar i dagens pengeverdi, om lag 1800 norske kroner.

Ifølge reiseregningen fra 85-åringen dro astronautene fra Houston i delstaten Texas til Cape Kennedy i delstaten Florida, og videre til månen. Fire dager etter det første steget på månen landet romfarerne i Stillehavet utenfor Hawaii. Så dro de tilbake til Houston.

• Les også: NASA må haike til månen

Leverte tolldeklarasjonsskjema

Vel fremme på Hawaii måtte også astronautene fylle ut et tolldeklarasjonsskjema – ettersom de hadde tatt med seg månestøv steiner fra månen.

Bare Armstrong og Aldrin fikk muligheten til å gå på månen og utføre vitenskapelige eksperimenter. De to plantet også det amerikanske flagget, satte opp en plakett hvor det sto at de kom i fred fra hele menneskeheten, mens Collins bemannet hovedfartøyet som svevde rundt månen.

Armstrong døde 82 år gammel i 2012 på grunn av komplikasjoner etter en omfattende hjerteoperasjon. Collins lever fortsatt og har vært lite å se i offentligheten de siste tiårene.

Depresjon og alkoholisme

For Aldrin ble tiden etter den historiske romferden en gedigen personlig nedtur. Alle hans utfordringer og drømmer hadde blitt oppfylt, og i en alder av 39 år hadde han blitt en mann uten oppdrag.

Den tidligere jagerpiloten og krigshelten sank ned i en hengemyr av depresjoner og alkoholisme.

Ekteskapet hans raknet og han mistet kontakten med barna sine. På begynnelsen av 70-tallet var han bare en skygge av seg selv, og han ble til slutt innlagt på mentalsykehus.

I 10 år kjempet Aldrin med alkoholen og personlige problemer, men har i dag kjempet seg tilbake. De siste årene har han vært stadig fremme i mediebildet både som forfatter og foredragsholder.

Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.