Hopp til innhold

Rednex blir franchise-bedrift

Det svenske 90-tallsbandet Rednex blir franchisebedrift. Nå kan andre band bruke merkevaren mot at de gir 20 prosent av inntektene til moderbandet. Foreløpig er norske musikkprofiler lunkne til ideen.

Rednex

Det legendariske svenske 90-tallsbandet Rednex går nye veier for å spre musikken sin.

Foto: FREDRIK SANDBERG / NTB scanpix

I første omgang har Rednex inngått avtale med et band på fire som nå har rettighetene for opptredener i Australia og New Zealand.

Deres første konsert blir i Auckland 29. november.

– Det er en veldig god mulighet for oss til å ekspandere, sier Ranis Edenberg til NRK.

Han er en av tre eiere i Rednex AB, som sitter på rettighetene til Rednex-konseptet.

Det noe rølpete countrydance-bandet har siden starten i 1994 solgt over 10 millioner album, og turnerer fortsatt i Europa.

Nå håper Ranis at franchisemodellen skal gjøre bandet enda mer populært.

– Vi kan kopiere og øke våre prosjekter til andre deler av verden hvor vi ikke har mulighet til å være så ofte, sier han

Rednex i alle land?

På sikt håper Rednex AB at det skal strømme på med flere franchisetakere fra hele verden.

– Hvem vet? Kanskje finnes det et Rednex i hvert eneste land i framtiden. Det låter ikke så sannsynlig, men det er ingen umulighet, sier Ranis.

I første omgang er det kun rettighetene til liveopptredener som er åpne for nye band.

– De kan ikke spille inn plater ennå. Vi har akkurat begynt med prosjektet, så vi får se hvordan det går. Akkurat nå kan de bare gjøre show, og avtalen er at vi tar 20 prosent av det de tjener, sier Ranis.

Her er originale Rednex slik vi husker dem fra 90-tallet:

For å sikre at Rednex-klonene ikke vanner ut konseptet, inneholder franchiseavtalen et sett med retningslinjer for hvordan bandet skal te seg på scenen og hvilke klær de har på seg.

– De er også nødt til å konsultere oss i alle kreative spørsmål, sier Ranis.

– Er du redd for at kvaliteten på Rednex kan bli dårligere med dette?

– Absolutt. Det er det vi er mest nervøse for. Innspillingene har vi god kontroll på, men vi er redde for at opptredenene ikke skal bli slik som Rednex skal gjøres. Derfor var vi nødt til å tenke oss grundig om før vi gjorde dette, sier han.

Vil ha gode kopier

Før Rednex skriver under avtaler med flere band, er bandene nødt til å gå gjennom en grundig forhåndssjekk.

– Rednex er en veldig spesielle live. Når de står på scenen er det et satans liv. De lever ut en helt unik energi på scenen. Det er ikke så veldig lett å få til, sier Ranis.

Han håper at det kan dukke opp nye og kreative versjoner av Rednex etter hvert.

– Hvis dette skulle lykkes, så kommer vi framfor alt til å kikke mot Nord-Amerika, India og Russland. Vi tror det kan bli et spennende opplegg med mange forskjellige band som finner sine egne særtrekk. Kanskje kan vi for eksempel få et Rednex med bare 80-åringer, sier han.

Har du forslag til nye Rednex-konsepter? Del det med andre i kommentarfeltet under.

Nytt konsept

Sven Ove Bakke

Sven Ove Bakke.

Foto: Dagbladet

Franchise som forretningsmodell er vanlig for eksempel for hamburgerkjeder og klesbutikker.

Men i musikkbransjen er det foreløpig tynt med franchisemuligheter som nye og håpefulle band kan kaste seg på.

Forfatter og musikkanmelder i Dagbladet, Sven Ove Bakke, har ikke vært borte i pop-band som blir franchiseselskaper, men forteller om liknende historier i dansebandmiljøet.

– I 2010 kjøpte et lite band som heter Grabbans i Trøndelag rettighetene til Gluntan-navnet. Gluntan er et tradisjonsrikt danseband fra 1965. Det finnes også flere eksempler fra Sverige, hvor gamle danseband-«varemerker» med røtter helt tilbake til 50-tallet lever videre med nye besetninger, sier Bakke.

Han tror ikke ordningen vil fungere for alle band.

– Vi kunne ikke hatt et A-HA uten Morten Harket. Tenk deg at tre tilfeldige fyrer fra Tønsberg ble det nye A-HA. Det går ikke, sier han.

Wig Wam liker tanken

Vokalist i rockebandet Wig Wam, Åge Sten Nilsen, tror franchisemodellen kan fungere for konseptband som Rednex.

Men heller ikke han tror hvem som helst kan gjøre suksess med modellen.

– Forhåpentligvis er det jo sånn at ingen overgår originalen. Jeg tror ikke jeg er så hypp på å se for eksempel Kiss spille i Norge med en ny Gene Simmons, sier han.

Wig Wam

Wig Wam blir ikke franchise-bedrift med det første.

Foto: Johannessen, Sara / NTB scanpix

Steen Nilsen er likevel ikke helt fremmed for tanken om å gjøre franchise ut av Wig Wam.

– I 2005 og 2006 da det sto på som verst, kunne vi faktisk ha trengt et ekstra band som kunne turnert på de stedene vi ikke rakk å turnere. Det kunne for eksempel vært kjekt med et japansk Wig Wam 2, sier Nilsen.

Hele Rednex-konseptet er for øvrig til salgs for 2,9 millioner dollar.

Bandet betaler også ut en dusør på 25.000 dollar til den som klarer å hjelpe dem med å finne en kjøper.

Her kan du se Rednex anno 2012 i deres nyeste musikkvideo:

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober