Hopp til innhold

Dyregrov: Åpenhet om voldtekt er bra

– En økende åpenhet om voldtekt i sosiale medier gjør at flere tør å si fra om det de opplever. Og mulige overgripere vil passe seg, sier psykolog Atle Dyregrov.

Atle Dyregrov

ÅPENHET OM VOLDTEKT PÅ SOSIALE MEDIER ER BRA: Det mener psykolog Atle Dyregrov. Men muligheten for å spre virale og usanne rykter er faremomentet.

Foto: NTB scanpix/NTB TEMA

35 av de 46 kvinnene som sier de ble misbrukt av den kjente skuespilleren Bill Cosby står frem på forsiden av den kommende utgaven av New York Magazine. Her forteller kvinnene, som er mellom 20 og 80 år, sine personlige og veldig sterke historier om overgrepene de opplevde.

Åpenhet i kampen mot voldtekt

Journalisten bak prosjektet, Noreen Malone, skriver at voldtekt på 60-tallet, da Bill Cosby skal ha begått de første seksuelle overgrepene han er beskyldt for, ble betraktet som noe voldelig, som kun «fremmede» gjorde mot en.

– Kvinner i dag har bestemt seg for at å stå frem, spesielt online. Det er det beste våpen man kan bruke i kampen mot voldtekt, skriver Malone.

En god ting

Psykolog Atle Dyregrov mener åpenhet om overgrep i sosiale medier er en god ting.

– Jeg vil ikke bruke ordet våpen, men når folk som har opplevd overgrep står frem, blir flere bevisste på at det skjer. Også de som forgriper seg vil være mer forsiktig med å gjøre det når de vet at de lettere kan bli avslørt i det offentlige rom. Det er den positive siden ved det, sier han.

Han sammenligner kvinners åpenhet om voldtekt med åpenheten rundt seksuelle overgrep mot barn.

– Dette har alltid foregått, men har altfor lenge vært et mørkt kapittel som man ikke har snakket om. Først i den senere tid har man begynt å snakke åpent også om voldtekt, sier han.

Vanskelig å snakke om

De fleste som begår voldtekt er menn, og de fleste kjenner også ofrene sine. Dyregrov sier farlige psykologiske mekanismer settes i gang når man blir voldtatt av noen man kjenner, som gjør at det er vanskelig å snakke om.

– Det er vanskelig å tro at du skal nå frem med at du er blitt voldtatt innenfor en relasjon. Det er kanskje enda vanskeligere å tenke at du får gjennomslag for at en kjent person har utført et overgrep. Spesielt om denne har et godt renommé, sier Dyregrov.

– Man leser ofte i aviser at naboer og kjente av en voldtektsmann sier «Dette hadde vi aldri trodd». At mange nå står frem bevisstgjør oss om at slikt kan skje, både av kjendiser og innad i forhold.

– Ikke utelukkende positivt

Samtidig advarer Dyregrov mot at det i sosiale medier ikke kreves den samme kildekritikken som man krever av seriøs journalistikk.

– Faren er at selv en løs påstand kan spres veldig raskt, og det er ikke utelukkende positivt. Man kan lettere fremstille ting som blir virale med et tastetrykk, hvor det viser seg at det ikke var noe i det. Noen kan, fordi de føler seg krenket eller avvist, bruke usanne beskyldninger som et våpen mot kjente mennesker.

Victoria Valentino (72) forteller at hun ble voldtatt av Bill Cosby i 1969, kort tid etter at hun mistet sin 6 år gamle sønn. Akkurat som de andre kvinnene som står frem, forteller hun at han dopet henne ned og misbrukte henne seksuelt.

– Han var som en hauk, en gribb. Jeg forsøkte å få ham vekk fra venninnen min, som han også hadde dopet ned. Da fikk han et irritert uttrykk i øynene, og tok meg i stedet.

Flere står frem

Noreen Malone forteller at alle kvinnene som nå står frem i New York Magazine ble intervjuet hver for seg, men at historiene likevel er merkbart like. Både beskrivelsene av hva som skjedde og hvordan kvinnene følte seg etterpå.

– Alle historiene er grusomme, men vemmelsen blir mangedoblet ved å se dem stå frem sammen, sier hun.

I Norge har tusenvis av kvinner delt opplevelser av overgrep og trakassering under emneknaggen #jegharopplevd på Twitter.

Kjente politikere står frem i medier og forteller åpent om at de har vært utsatt for overgrep. Ifølge psykolog Atle Dyregrov fører dette til at flere tør å si fra om overgrep de har blitt utsatt for.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober