Hopp til innhold

Professor: – Tror angrepet fører til en holdningsendring

Helge Rønning tror terrorangrepet mot Charlie Hebdo vil skape en motreaksjon blant mediene, som blir annerledes enn etter karikaturstriden for rundt ti år siden.

Je suis Charlie

MARKERING: Franske journalister holdt opp pressekortet sitt under en markering i dag, for å vise solidaritet med ofrene etter terrorangrepet mot Charlie Hebdo.

Foto: Francois Mori / Ap

Etter karikaturstriden i 2006, hvor Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekk mottok dødstrusler etter å ha trykket karikaturer fra den danske avisen Jyllands-Posten, opplevde Rønning at de norske mediene var varsomme med å publisere provoserende bilder.

Professoren i media og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo tror norske og internasjonale medier vil reagere annerledes enn de gjorde for ni år siden.

– Jeg tror dette kommer til å føre til en holdningsendring blant norske og internasjonale medier. Tidligere har de fleste vist varsomhet rundt publiseringen av støtende bilder, men nå tror jeg vi vil se at ytringsfriheten og retten til å publisere trumfer hensynet til religion i

Helge Rønning

HOLDNINGSENDRING: Helge Rønning tror gårsdagens angrep vil føre til at flere medier publiserer provoserende bilder og karikaturer.

Foto: Universitetet i Oslo

mange medier.

– Skaper frykt

Rønnings kollega, professor Sigurd Allern, tror dødstruslene og reaksjonene etter karikaturstriden indirekte førte til at norske medier ble mer forsiktig. Han tror norske medier fortsatt vil vise varsomhet.

– Det er uhyre naivt å tro at dette ikke vil skape frykt blant journalister og redaktører. Faren med et terrorangrep er at flere vil ha frykten i bakhodet, selv om de kanskje ikke innrømmer det offentlig.

Allern har fulgt medieoppslagene etter terrorangrepet tett, og opplever at de fleste mediene er forsiktig med å publisere flere av Charlie Hebdos karikaturtegninger.

Sigurd Allern

VARSOMHET: Sigurd Allern tror mediene fortsatt vil være forsiktige med å trykke omstridte karikaturer.

Foto: TALOS, PETER / SCANPIX

Jylland-Posten er en av avisene som har valgt å ikke publisere Charlie Hebdos tegninger av Muhammed, på tross av at de har publisert karikaturer av profeten tidligere.

– Viktig å skille mellom plikt og rett

Helge Rønning mener det er vanskelig å sammenligne gårsdagens terrorangrep med debatten og protestene for ti år siden.

– Dette er en mer dramatisk hendelse enn det vi har opplevd tidligere. Ut fra det jeg har fått med meg, har den internasjonale reaksjonen fra pressen vært at de ikke lar seg skremme.

Flere avisforsider verden rundt har i dag støtteerklæringer til ytringsfriheten og det franske ukebladet. Selv om pressen unisont stiller seg bak ytringsfriheten etter angrepet, mener Allern at det ikke nødvendigvis betyr at alle bør publisere kontroversielle karikaturtegninger.

– Det er fortsatt viktig å skille mellom retten og plikten til å publisere noe. Selv om mediene skal sette ytringsfriheten først, betyr det ikke at man har plikt til å trykke provoserende karikaturer.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober